Min Mening!

Urkvinnekronikken

Det er på høy tid at 'urkvinnehaukene' sier noen viktige ord etter gårsdagens kronikk i Dagbladet, "Fri oss fra kvinneundertrykkende urkvinnehauker". Kronikken var kanskje skrevet for å provosere og ja, jeg er provosert. For er det kvinneundertrykkende å være naturlig og en sterk urkvinne? Er ikke dette likestilling gone wrong?

Stort sett holder vi 'naturfantaster' munn fordi vi forstår dem som må eller bør ta keisersnitt pga risiko eller de som må, etter hard og tapper jobbing, gi opp ammingen av en eller annen grunn. Vi holder også munn fordi vi selv er så trygge og sikre i vår sak at vi ikke har interesse av å prøve å (ofte forgjeves) overbevise noen som allerede ser på oss som eksentriske hippiemammaer.

Jeg vil først og fremst rette fokus på barnet. Jeg ser ikke et ord om hva som er til barnets beste i gårsdagens kronikk - jeg ser kun selvsentrert egoisme og frykt. Vi urkvinner har barnet som absolutte førsteprioritet; det er derfor vi gjør som vi gjør.




Jeg vil presisere at kritikken ikke er rettet mot kvinners valg eller situasjon, men mot skribentens snevre holdninger og faren ved å videreføre disse til Norges fremtidige mødre.

Via Facebook har jeg samlet et relativt stort knippe kommentarer som jeg vil dele. For disse kvinnene sier det bedre og vakrere enn jeg selv klarer.

 

 

"To forskjellige mennesketyper:
De som omfavner alt det moderne tider har å by på, uten å se seg tilbake. Mister helt kontakten med det dypt menneskelige, og livet skal være så perfekt og lidelsesfritt som mulig.

Også har du de som søker å være i kontakt med seg selv, med det naturlige mennesket i seg, og som så noe mer kritisk vurderer hva de moderne tidene har å by på før de velger hva de vil benytte seg av.

Det forbrukende menneske vs. det bevisste."

- Katrine

 

"Kvinner som sliter med ammingen er en stor andel av dem som tviler på at de får det til. Menneskeheten har mistet troen på at vi klarer det vi er skapt til å gjøre - uten sykehus, x antall ledninger og assistanse fra legepersonell fra begynnelse til slutt. Det er supert at vi har en løsning når det ikke går som forventet, som kan redde både mor og barn, men denne løsningen nærmer seg kjapt å være normalen.

Jeg synes det er flott av vi har kommet så langt i utviklingen at vi kan bistå dem som ikke kan ha normale fødsler. Jeg mener at de som kan, de bør. Av respekt og hensyn til de som ikke kan. Unødvendige keisersnitt utsetter andre operasjoner og opptar viktig helsepersonell. Det tror jeg og er litt av en realitet med smertelindring og.
Det er unødvendig av folk å stå fram i media og gjøre medisinert fødsel til noe normalt, det er jo ikke rart damer har mistet troen på at de klarer å føde selv. Spesielt når en mannlig lege, som så vidt jeg skjønte ikke en gang jobber med fødende kvinner, forteller at det nærmest er unaturlig å føde naturlig.

Hvorfor får ikke de som føder naturlig, ammer barna sine, praktiserer samsoving, blw og tilknytning noe "oppmerksomhet" i media? Hvorfor skal de som tydeligvis innerst inne har dårlig samvittighet for at de doper seg ned ved fødsel og ikke gidder og amme og begynner med kjøpegrøt når ungen såvidt er blitt tre mnd hakke på oss?"

- Anne Karin

 

"En fødsel er 100% naturlig å gå igjennom. Helt greit; noen havner på operasjonstuen pga komplikasjoner og må snittes. Vi mennesker er så grådige. Noen blir sikkert sinte nå. Men i dyreverden så er det faktisk sånn at de som ikke kan føde eller er så stresset for å gå drektig eller for selve fødselen ikke blir drektige nettopp fordi naturen luker bort de individene som ikke skal gå videre i avl. Sånn er det egentlig i menneskeverden også. Men vi er blitt så flinke til å skjule denne biten. Sannheten er bare det at: fortsetter vi å produsere barn etter folk som ikke kan gå gjennom en fødsel; eller som opplever store depresjoner under svangerskap og etter fødsel; eller som ikke tør å føde og bestiller keisersnitt; folk som dytter i seg mengder med smertelindring og heller ikke vil eller kan amme barnet sitt, så ender menneskeheten opp med å bli utrolig ubrukelig til slutt.. Plutselig en dag etter årevis med "falske" svangerskap så er det ikke en eneste kvinne som kan føde selv. Ingen ammer barna sine og alle har mistet den arven som er meningen de skal ha. Svangerskap og fødsel er en fantastisk opplevelse. Det er faktisk det flotteste man kan oppleve selv om det er smerter med inni bildet. Og jeg sier ikke det at man ikke skal kunne hjelpe de som faktisk trenger hjelp når de står med bena midt oppi det. For det må vi jo. Men naturen er skapt, man skal ikke klusse for mye med den. Det er en grunn til at ting fungerer eller ikke fungerer og den naturlige veien for et foster å komme ut er gjennom en fødselkanal enten man vil eller ikke."

- Torunn Johanne

 

"Jeg klarer bare ikke å fatte på hvilken måte urkvinnene er problemet her. Kvinner er kvinner verst. Er ikke det undertrykkende?

"En norsk undersøkelse viser at kvinner som sliter med å få til ammingen har fire ganger så høy risiko for å være blant dem som blir rammet av en fødselsdepresjon." så da skal alle la være å amme? Da blir det jo nettopp mer depresjon da. Hva med å heller tenke tiltak og forebygging? Nettopp epidural og fødsel har jo også mye å si her...
Alt er så totalt misforstått.."

- Vilde

 




 

"Hva med de som ikke sliter med ammingen da..? Skal unge jenter skremmes til å tro at amming er noe man "må slite med, få depresjoner av"? Og hva med alle godene ved amming, for både mor og barn? Er det glemt plutselig?"

- Anonym

 

"Hele ironien ligger jo i den setningen. Nettopp amming er jo nettopp VELDIG forebyggende mot depresjoner!"

- Vilde

 

"Er det ikke vondt å føde uansett, da? Med keisersnitt blir man jo snittet opp, og med epidural så får du likevel vondt under selve fødselen? Naturlig derimot så slipper jo kroppen ut fantastiske hormoner som ikke lindrer smerten under fødselen, men gjør at den er glemt i det barnet er der. Å den lykken og den kjærligheten ville jeg aldri ha byttet ut med noe!
Og er det ikke også slik at keisersnitt og epidural er ting som fører til en mer trøblete ammestart? Arg! Hvor har logikken dratt?!"

- Balbina

 

"What!!!!!.... Blir bare sint jeg!!! Ja, til kvinnekraft. Hva i himmelens navn er det som er så skummelt med oss kvinner da? Jeg ser på denne artikkelen som kvinneundertrykkelse på sitt verste."

- Åse

 

"Moderne mennesker på generell basis har et usunt forhold til kropp, smerte, død, sex, natur, mat osv. Er det ikke på tide at vi tar litt ansvar og ser hva vi faktisk holder på med? Vi tåler så uendelig mye mer enn vi tror, og dette kommer fra en "urkvinnehauk" som har født naturlig uten noen leger eller unødvendig tull og tøys. Kvinner er det tøffeste, råeste, vakreste som fins. Jeg er vel både ekstrem og provoserende urkvinnehauk når jeg sier at fri oss fra plastelskende, barneneddopende, pilleelskende, smokkefanatiske, rosadillete kjønnsdiskriminering s - fremkallende, angstsmittende moderne kvinner! Da var det veiet opp vel?!"

- Linde

 

"Dette vitner om en forutinntatt skribent som er langt ut på jordet her. Og når det er sagt, så føler jeg meg som en urkvinne selv om jeg har hatt 3 induserte fødsler av 4, med smertelindring. Man er så opptatt av å sette i bås. Den frie tanke blir mer og mer fraværende i det man leser av diverse innlegg i mediene om dagen.

Det er så rart og så spesielt dette med fødsler. Så uforutsigbart og spennende. Bare det å gå gravid og føde er i seg selv urkvinne nok for meg. Det å gi barna sine en kjærlig og god oppvekst er urkvinne nok. Det å adoptere er urkvinne nok. Og etter å ha vært med på et antall keisersnitt, så ser jeg at den mammaen på operasjonsbordet med en liten bylt i armene, hun er urkvinne hun også

Det bør ikke være en krig mellom kvinner som velger ulikt, men heller rettet mot et system/samfunnsfokus som ser bort fra det naturlige og som ser på det naturlige som avvik eller trend. Slik det ble illustrert et sted her: bæring er ikke en trend-barnevogn er, samsoving er ikke en trend-sprinkelseng er, amming er ikke en trend osv. Og så alt denne elendigheten med ekspertveldet som gravide og småbarnsforeldre møter. Det er null rom for naturlige instinkter. Og til sist, kvinnerollen og alle forventningene som ligger på oss."

- Ester

 

"Jeg digger ikke at all pro-natur UTEN UNNTAK blir oppfatta som anti-alt annet. Når jeg er skeptisk er jeg skeptisk til overordna, samfunnsbestemte holdninger, ikke enkeltpersoner og deres erfaringer. Jeg vil være med på å gi andre en åpning til det mirakuløse vi ubestridelig kom fra, alle som en, nemlig naturen. Hvorfor må det alltid oppfattes så fjernt fra det??"

- Helena

 

"Artig med sånne som tror de er feminister, men så har de egentlig ikke forstått noen ting.

Hilsen feminist og urkvinne."

- Guro

 

""Urkvinnen dør gjerne, hun, under fødsel. På verdensbasis dør 1000 kvinner, hver dag" ... Syns egentlig dette var fjollete lesning...at kvinner dør under fødsel er vel neppe avhengig av tilgang på epidural eller ikke!!! Sist gang jeg leste statistikken, var det på årsbasis 5 kvinner i Norge som døde ifm svangerskap...og da var svangerskapsforgiftning viktigste årsak!!...klart det er annerledes i andre, mindre priviligerte land - men det har vel mer med infeksjoner og mangel på utstyr ellers å gjøre... kroppen vår tåler myyye mer smerte enn vi selv tror!! ...og - i bunn og grunn - er det ikke opp til enhver kvinne å bestemme selv, så langt det lar seg gjøre??

Jeg var fullt bestemt på å føde begge mine uten smertestillende...ikke fordi jeg er urkvinne og slår meg på brystet..ikke fordi jeg er imot smertestillende eller redd for det - men fordi jeg ville oppleve på best mulig måte alle inntrykk - også smertene...og er man innstilt på dette og forstår hva det innebærer (iallefall til en viss grad), så tror jeg traumene stort sett uteblir - så lenge fødselsforløpet er "normalt" iallefall..og skjer det noe underveis, så er det kanskje mer redsel enn vondter som tar overhånd!!.. Vondt er det uansett - men det viktigste er jo å fokusere på den deiligste karamellen som venter rett rundt hjørnet..det er verdt hver eneste rie!!"

- Desirée

 

 "Tror jeg er en urkvinnehauk, "well, shoot me". Så hva er poenget med å publisere slik skremsel? Som om de fleste kvinner blir traumatisert av en vanlig fødsel uten smertelindring. Jeg er ikke i mot smertelindring. Men det er da ikke vits i å proppe tanker inn i kvinner som ikke har født enda at hvis de ikke tar smertelindring så traumatiseres de. Føles ut som det er det de sier. Når man er midt i det så er det vel ikke vanskelig å spør etter det om man kjenner at det blir for mye? Og er det for seint for epidural, så er det som regel ikke lenge igjen, ellers så får man annet som kan lindre også.

Jeg har hatt to fødsler uten smertelindring. Og jeg er ingen superkvinne. Jeg er helt normal, og det gikk bra."

- Silje

 

 

Selv ønsker jeg å gjøre livet mitt så naturlig som mulig, både for meg selv, barna og dyra mine. Jeg har født et av tre barn hjemme, jeg ammer gjerne til de er over 2 år (og gjerne offentlig), jeg diskuterer med helsesøster som mener at barna mine bør sove i egne senger og at de må lære å sovne selv, og jeg står på mitt når andre kritiserer meg for at jeg nattammer, samsover og "bærer istykker ryggen". Jeg er en urkvinnehauk, en ekte feminist, en naturligfantast og en jordnær mamma som prøver så hardt hun kan for at barna skal være elsket, trygge og sunne.

 

Er det ikke dette som er normalt? Og er det virkelig kvinneundertrykkende? Jeg føler meg naturlig normal, frigjort og STOLT.





 

Dagens nakne sannhet

Man leser blogger - om nesten uoppnåelige liv, spennende hverdager og jenter med perfekt utseende. Übersunne, spreke, kunnskapsrike, kreative og whatnot. Det kan ta motet fra de aller fleste, ja til og med gjøre noen ulykkelige og deppa. Nå har det seg jo slik at ALLE har dårlige dager, nedturer, problemer av ymse slag, dårlige hårdager og kviser.

For min del brydde jeg meg mer om slikt da jeg var yngre og syns det er godt å være tryggere på meg selv (noe som har kommet med alder og erfaring), og nå gir jeg blaffen - stort sett! Men det er jo dager jeg sammenligner og ønsker at jeg "var mer". Og de dagene lurer jeg feks på hva andre mener om meg og evt hva jeg kunne blitt bedre på. Heldigvis er jeg relativt selvsikker og trygg og slipper å bekymre meg for mye med dette :)

Vil også legge til at jeg, som mange andre, legger vekt på de positive tingene i livet når jeg blogger. Både fordi jeg ikke vil kjede dere med hva jeg spiste til middag (med mindre jeg skriver et matinnlegg hehe), fordi jeg ikke vil ha en sytete blogg og fordi jeg ikke vil utlevere for mye personlige saker.

 

Men noen ting kan jeg godt dele, bare for å være litt realistisk :)

Here goes. *kremter og strekker seg litt*

 

  • Jeg sitter for mye foran pcen, noe min mann irriterer seg grønn over.
  • Jeg har grå hår.
  • Jeg føler meg ofte utilstrekkelig - noe som kanskje hadde vært bedre om jeg satt mindre foran pc'en heh.
  • Jeg har en permanent blåveis under høyre øye (et uhell som toåring elns), som jeg sminker vekk, men som begynner å plage meg.
  • Jeg har opplevd mye dritt, som så mange andre, og har problemer med å stole på folk - og dermed knytte meg til folk.
  • Jeg liker ikke å se folk i øynene. Fordi jeg ikke vil at de skal se inn i sjela mi.
  • Jeg har hatt rusproblemer. Litt piller og alkohol, men mest hasjrøyking.
  • Jeg har hatt psykiske problemer, som angst, depresjoner og selvskading.
  • Jeg har ofte dårlig råd, pga kun èn inntekt, noe som sliter på alle og enhver.
  • Jeg ønsker å være mer kreativ, men mangler tid og talent.
  • Jeg vet at jeg kan synge, men tør aldri å la andre enn barna høre tonene mine.
  • Jeg har masse cellulitter, dissemage og hengepupper. 3 barn tar på.
  • Har kun videregående skole (voksenopplæring) og skulle ønske jeg "var noe".
  • Jeg har ganske lite arbeidserfaring - pga utdanninger som har gått skeis og barn. Det er ikke så digg for selvbildet, sånn egentlig.
  • Jeg savner gode venner. Jeg har èn nær venninne, som jeg ser for lite og savner. Et eksempel: i bryllupet mitt var det kun hun som kom. Hadde bedt endel barndomsvenninner - ingen av dem kom. Da vet jeg hvor jeg har dem i det minste. Tid er et issue her, men jeg savner likevel å ha noen jeg kan prate ofte med, treffe uten styr og kleinhet.....og ha det gøy med.
  • Grunnen til lite venner er nok at jeg er en skikkelig einstøing. Også er jeg litt sær. Og stiller høye krav til folk. Ofte for høye.
  • Jeg har brukt hele livet på å finne meg selv. Fant henne for et par år sida.
  • Jeg har hatt mange forhold og "flørte-greier"....... Jeg er veldig glad for å være gift og ha familie og slippe det ustabile livet jeg hadde før.
  • Jeg kan virke arrogant. Innimellom er jeg kanskje det - hvis det er i en samtale om noe jeg kan. Andre ganger kan det være fordi jeg er usikker eller sjenert.
  • Jeg er innimellom veldig sjenert.
  • Jeg blir litt fort irritert.
  • Er kjempeflink til å utsette ting.
  • Jeg har fordømt dårlig syn og kan vel kalles svaksynt. - 8,5 lism.
  • Jeg kommer ofte for sent og har nesten alltid dårlig tid.
  • Jeg har irriterende god luktesans og plages ofte av vonde lukter.
  • Jeg røyket i mange år.
  • Jeg er litt lat.
  • Fingrene mine er veldig lite grønne.
  • Jeg er et rotehue uten like.

 

 

  • Og sist, men ikke minst: grunnen til at jeg blogger så sjelden er at mange av de bloggene jeg leser er så gjennomførte og "forseggjorte", og jeg ønsker å være like gjennomført. Og ta like flotte bilder. Man kan jo få prestasjonsangst av mindre.

 

 



 

Litt kort om svartmaling av ugudelige naturforkjempere

Mannen min og jeg satt og skravlet om ...øøøø....... *humrer* Er ikke sikker på hva vi egentlig begynte med, men samma det.

Poenget var at:

Alternative folk (som oss?) som er opptatt av miljøvern, menneskeverd, dyrevern - vegetarianere, freganere, new-age-folk, hippier, konteinerdykkere, folk som lever i ett med naturen og tror på balanse og hverdagsmagi, som elsker, lever og ånder for frihet og en bedre verden - ja, dere skjønner hvilke jeg mener. Det er mange av oss. Og godt er det.

Disse menneskene, som er tvers igjennom GODE, blir veldig ofte sett på som onde hedninger - av kristne.

Hva kommer dette av egentlig? Er det SYND å være et godt menneske? Er man ond når man forsøker å bremse forbrukersamfunnets kvelende effekt på kloden vår? Når man prøver å redde verden fra undergang, slik at våre tippoldebarn også kan ha det fint? Er ikke det å være et godt menneske noe alle bør prøve å være, og det å være en god kristen bør også være synonymt med å være et godt menneske!

Er det bare at man er ikke er troende som er problemet? Det er horribelt at det skal overskygge verdiene her i livet. Religion bør ikke blandes inn i at man tar vare på kloden.

Jada, kirken gjør mye fint, de; de samler inn penger og hjelper sultrammede, foreldreløse barn, krigsrammede, syke osv osv - det er flott. Men så skal det misjoneres samtidig. For man skal jo tro på at Gud vil redde verden fra lidelsene - bare man TROR! Akkurat det gidder jeg ikke å diskutere - de får tro hva de vil. Men jeg syns ikke det har noe med saken å gjøre.

Og hvor mange kristne søppelspisende, konteinerdykkende veganere finnes det? Jeg har inntrykk av at det ikke er så vanlig. Rett gjerne på meg om det ikke stemmer.

Isåfall: det hjelper ikke å gi penger til sultrammede, for så å sitte å ruge på store biler, kjøpe Iphone, kaste tven man kjøpte for ett år siden fordi den var for gammel og spise masse storfekjøtt osv. Også skal man i tillegg svartmale og rakke ned på ikketroende HEDNINGER bare fordi vi ikke tror på deres Gud.

Dette skurrer. Og skremmer.

 

Jeg setter det kanskje litt på spissen, for det er sikkert ikke bare kristne som har denne holdningen- kanskje muslimer også? Og mange kristne og andre troende er jo også selvfølgelig opptatt av miljøvern. Men igjen: religion handler om noe helt annet enn å redde verden. Og de fanatiske religiøse får jeg helt fnatt av. Hedenskap er faktisk et veldig godt og naturlig "skap" - det handler jo bare om å være i ett med naturen. Vi er ikke onde.

Ugg, ofte skulle jeg ønske jeg tok opp enkelte samtaler. Gode poenger blir ofte glemt når man finner mange ;)

 

Hva mener dere?



Irriterende grammatikk i media + dårlig barnetv-moral

Hver eneste dag ser jeg feil i aviser eller andre skrevne medier. HVER DAG, og opptil flere ganger daglig. Det er grammatikkfeil, særskrivingsfeil, orddelingsfeil og iblant også direkte skrivefeil. Sistnevnte er litt unnskyldt, for det er lett å være litt kjapp på avtrekker'n innimellom. Men når man faktisk har utdannelse (?) og jobber som journalist, så burde man vel kunne klare å skrive riktig?? Urk. Dette gjelder først og fremst nettaviser. Har de ikke korrekturlesere der eller? Eller hva med retteprogram?? De feilene som jeg gremmer meg mest over, utenom orddelingsfeil, er ting som da/når, ham/han, henne/hun, de/dem, og/å. Det krøller seg i hjernebarken min...


Grmf....

 

En annen ting som jeg gremmer meg stort over - og som kanskje er litt mer alvorlig - er moralen og generelt stemningen i dagens barne-tv. Veldig mange av seriene som går på NRK-super baserer seg (nesten utelukkende) rundt problemer, konflikter og krangler. Feks. julekalenderen for et par år siden (tror jeg), som het Jul i svingen. En julekalender for barn skal vel være koselig og skape den gode, barnlige julestemningen vel?? Men det eneste jeg fikk med meg av den serien var krangling mellom voksne og barn og hvor dårlig stemning det var. Barna var frekke, de voksne var ordentlig kjipe og umodne og serien var ikke koselig i det hele tatt. Jeg har forstått det slik at det var et poeng som kom fram mot slutten, som hadde med dette å gjøre, men er det riktig at 3/4 av serien inneholder dritt? Ikke akkurat Jul i skomakergata!

I andre serier jeg har sett (sammen med barna mine altså, hehe) er det også veldig mye diskusjoner, dårlig oppførsel og roping og skriking. Nesten så jeg er glad eldstemann heller vil se filmer enn barne-tv, for det kan umulig være bra innflytelse dette her. Eller er det bare jeg som er gammeldags og overmoralsk?? Jeg minnes koselig barne-tv da jeg var barn som ga en rolig, hyggelig og varm sinnstemning, gjerne iblandet litt nyttig lærdom. Det er visst historie... ^^


En av vår tids mestere innen koselig familie-tv. Hun kunne lage stemning, hun!

- Er dere enige? Eller er jeg for pirkete?

Stavkirker = "blasfemi" ?

Jeg er endel på Tumblr, og har en bildeblogg der hvor jeg holder meg innenfor visse teamer og reposter andres bilder, både fra Tumblr og fra andre bildedatabaser. Og det er så mange andre fantastiske blogger der - som sukkertøy for øya!

Men det er en ting jeg lurer litt på. På mange av bloggene hvor vikinger, hedenske skikker osv tydelig er temaet og interessefeltet, og enkelte er veldig stolte av å være hedninger, slik som meg selv, så er det plutselig bilder av stavkirker.


Misforstå meg rett; jeg syns stavkirker er fascinerende og utrolig vakre og spennende - jeg elsker dragestil og gamle bygninger med historie og sjel. Men...jeg vil ikke på noen måte ha stavkirker på min Tumblr.

Jeg mener... For meg betyr gamle kirker kristningen av Norge og heksebrenning. Er det ikke litt bakvent (evt beklemt) at man kaller seg for hedning, viking og/eller heks (eller lignende) og ...ja, dere skjønner tegninga. Jeg forstår jo at kirkene er nydelige og at det sikkert ikke ligger mer bak det enn akkurat dét, og det er helt greit. Men bare en tanke altså.

 

hits