februar 2013

Hvorfor har MaxFactor så dårlig rykte?

Bare lurer egentlig, for jeg syns MaxFactor er et veldig bra sminkemerke!

Har lest flere steder at det er den dårligste sminken osv, men jeg skjønner ikke helt hvorfor?

Jeg bruker ikke så mye derfra da, men foundationpudderet Infinity Compact Foundation, Masterpiece mascaraen og kajalen (Kohl pencil) til MaxFactor er helt uunnværlig for meg. Har testet et par produkter fra NYX og MAC, og oppnår ikke det samme resultatet. NYX dekkstiften dekker ikke godt, der er faktisk IsaDora sin veldig god, og billig. Og MAC-pudderet dekker heller ikke like godt som MaxFactor's. Hvorfor bruke 100 kroner mer på et produkt som er dårligere enn et annet...?

Jeg har forresten testet litt økologisk/biologisk sminke, som er laget av naturlige produkter og uten konserveringsmidler osv, men det skuffet veldig. Feks en mascara som klumpet og luktet vondt og gjorde egentlig ingenting bra for vippene

 

Disse er altså mine favoritter innen sminke:

Masterpiece mascaraen lager flotte laaaaaaange vipper som ser nesten kunstige ut, noe som er perfekt for oss som ikke gidder å 'bæle' med løsvipper ^^ Den skiller vippene godt og den er like god helt til den er tom, derfor er den ganske drøy - man kan liksom bruke den opp uten å få klumpete og stygt resultat. Det liker vi.




Infinity Compact Foundation dekker kjempegodt og får ikke huden til å se pudret og "støvete" ut. Den sitter hele dagen og er fin å påføre med svampen som følger med. Den er dessuten veldig drøy. Jeg bruker fargen 01 Porcelain, som passer perfekt til min hudtone.

 

 



Denne kajalen er helt rå. Akkurat passe myk og den etterlater veldig mye farge! Lager ikke klumper og er super på våtkanten. Har prøvd endel andre kajaler, men ingen kan måle seg med denne.

 

 

 

Også liker jeg IsaDora Perfect Coverstick (i fargen 01 Light). Den dekker ganske godt. Men jeg driver å prøver meg litt frem pga denne forbaska blåveisen jeg har under øyet (har et permanent blåøye), og håper jeg klarer å finne en som dekker ENDA bedre og at jeg klarer å finne en farge som får den til å bli borteborte. Men denne her er veldiig god altså. Dekker uhumskheter fint uten at det blir dekkstift-klædd under pudderet.

 

 



Her er forresten mitt siste sminkekjøp (fra Britique.com). Skuffet over pudderet og mascaraen. Dekkstiften var helt okei, men litt lys for meg. Øyeblyanten var helt gjennomsnittlig og ikke noe jeg vil kjøpe igjen. Men NYX blush'en var veldig god, tror det er fargen "Desert Rose" hvis jeg ikke husker feil.

Neste gang jeg skal shoppe sminke blir det mer MaxFactor. Også vil jeg prøve Urban Decay sine "Naked"-øyeskygger, for de ser veldig bra ut.

 

Men altså, hvorfor har MaxFactor så dårlig rykte?

Hva slags sminkemerke liker dere best? Og med hvilke produkter? Man bruker jo ofte ikke samme merket på alle produktene...

 

(Jeg har forresten ikke tenkt til å bli rosablogger, men jeg er en jente som liker å se bra ut og er derfor også interessert i sminke - selv om sminkeinnlegg kanskje ikke er hverdagskost hehe. Så det er sagt...)

 

Smoothie og hest

Øhm, nei.....ikke sammen. Ikke hestesmoothie.

Jeg har prøvd meg på endel rare smoothies, men jeg kan love dere at smoothie med feks grønnkål, avokado, alfaalfaspirer og algepulver smaker drit. Jeg har vel etterhvert funnet ut at det enkle (og søte) ofte er det beste og at det er mye bedre å bruke en god stavmikser enn blender. Bedre for ørene også.

Grunnoppskrift på GOD smoothie: Banan, frosne bær, yoghurt, juice.

Det skal mye til for å bomme da, altså - mengdene får man prøve seg frem til, det blir litt smak og behag. Men jeg liker når den ikke blir for tykk og ikke for søt, altså nok juice og ikke for mye banan og yoghurt. Jordbær gjør en smoothie veldig god og frisk, og type yoghurt er ikke så nøye, her kan man jo variere masse :D Men ofte er vaniljeyoghurt veldig bra. Epler anbefales ikke, da blir den kornete og rar i konsistensen.

Min yndlingssmoothie: 1/2 banan, et lite beger yoghurt, en neve frosne jordbær og en slump med frokostjuice (så den blir passe til å drikke av glass...). Omnomnom!

Man bør kanskje bruke mer frukt og bær, men det er ofte nok med 2/max 3 smaker, og det er dessuten veldig fort gjort å lage altfor mye. Derfor er stavmikseren helt uunnværlig, for da kan man lage et glass om gangen og heller lage flere forskjellige :D

 


Her sitter jeg og blogger og drikker smoothie :D

 

 


 

 

Og så var det hest. Odin, min 4 år gamle dølahingst, er ennå ikke innkjørt eller innridd og det er litt synd. Selv om det selvfølgelig ikke gjør noe (sånn egentlig), men ...ja, samme det. Jeg har hvertfall ikke fått gjort det ennå - dere skal få slippe grunner og unnskyldninger og sånt ^^ Men han er igangsatt hvertfall - jeg har ridd et par turer på ham og har tømmekjørt endel. Han er klar for tilvenning av full sele og drag.

Odin er veldig lydig og kan kommandoer på gå (skritt), trave, bremse og stå... Utfordringen er at han er litt skvetten pga for lite miljøtrening. Så det er en av planene fremover. Tilvenning og miljøtrening, longering og tømmekjøring med og uten dragliner. Da blir han trygg og fin :) Og SÅ innkjøring når det passer seg.

Jeg er jo snart 7 mnd gravid og tar det selvfølgelig litt pent når det gjelder hestetrening, både pga fysikk og sikkerhet... Så da faren til huseieren vår (og nabo) ringte og lurte på om han kunne komme og hjelpe meg litt, siden han syns det var viktig å utnytte snøen (da kan man holde på på jordet, og hesten blir ganske fort sliten om han skulle løpe ut...), så takket jeg blidt ja!

Tok det pent da, siden det var første gang med arbeidssele og dragliner, og han har ikke blitt jobbet med på en stund. Men det gikk overraskende pent og rolig, og Odin er lydig og flink. Eneste var at han har litt tannspisser og derfor ikke liker bittet helt, så det må gjøres noe med før han spennes for vogn. Han legger tunga over bittet og da blir det mye "fikling" i munnen hans + at man mister mye av kontakten i tømmene (hånd-tømmer-bitt-munn osv lism). Men det gikk fint likevel.

Vi tømmekjørte litt opp og ned veien, både uten og med dragliner (tau med kjetting i enden som festes på siden av selen, der vogna skal festes, slik at hesten får kjenne på å ha ting inntil bena, uten at det er farlig - nemlig). Bogtreet var litt lite, men det gikk akkurat - hvertfall til dette bruket. Også fikk vi ham til å gå mellom to planker på bakken, og stå rolig mellom dem før han gikk videre. God trening før han skal i dragene på vogna.

Martin sto i kjøkkenvinduet og knipset - da er det bra vi har godt kamera!

Søte hesten min <3

 

Første turen hadde jeg løst leietau på ham.

Se på den søte hestemulen <3

Her med dragliner.





Vakre gutten min! Draglinene reagerte han ikke på i det hele tatt, så dette var egentlig bare barnemat.

 

Håper dere har en super og strålende februar-(snart mars!)mandag! Her skinner sola og det sildrer fra takrennene våre, som er så hullete og ihjelrusta at de ikke fungerer som takrenner lenger, men vattevver. Snøen smelter jaffal. Vår snart eller?? :D

 

Hjemmefødsel - planlegging og tanker

Mannen min og jeg har bestemt at vi vil ha hjemmefødsel! :D Oh joy!!!

Jeg vurderte det sist også, men siden det var 6 år siden førstemann valgte jeg å dra på sykehus. Fødselen (nr. 2 altså) gikk utrolig fort og greit, så jeg kunne like gjerne vært hjemme. Og jeg haaaater å være på sykehus. Det er vonde senger som ikke er snille mot min litt leie rygg og sliten kropp etter fødsel. Dessuten er det så usiiiiigelig kjedelig å være der! Vil mye heller slappe av hjemme, både før og etter.

Dessuten stoler jeg på kroppen min, meg selv og mannen min. Må selvfølgelig få tak i en hjemmejordmor, så det er egentlig bare det det står på. Og selvsagt at svangerskapet mitt forblir normalt og ukomplisert.




Og jeg gleder meg!!! Joda, det er utrolig smertefullt å føde, det er litt som å trøkke ut en middels stor hjørnesofa. Men det er så fantastisk at det overskygger alt det vonde. Og jeg ser voldsomt frem til å kunne være i rolige, vante omgivelser - fin musikk, stearinlys, min egen seng/sofa, mitt eget kjøleskap, min egen dusj, være nær de to andre ungene mine (selv om de kanskje får ta seg en tur til nabosvogers om nødvendig) og generelt bare en fin opplevelse. Og hvis noe skulle skje, så ringer jordmor ambulanse med en gang og man drar til nærmeste fødeavdeling.

Nordmenn er helt ekstreme på å skulle føde på sykehus ift kvinner i andre land. Jeg har lest et Fødsel i Fokus-magasin fra 2002 om hjemmefødsel, og der sto det at i Nederland fødte 30% av kvinner hjemme, noe som der er helt vanlig, mens her i Norge lå prosenten på 0,3! Her i Norge kan man bli sett på som uansvarlig, "gæærn", alternativ, spesiell eller liknende hvis man vil føde hjemme, men dette er en latterlig vrangforestilling.

Statistisk sett er det like trygt å føde hjemme som på sykehus. I manges øyne er det til og med tryggere. Det er uansett risiko ved en fødsel, og det er farlig å leve. Det er en stor risiko å kjøre til sykehuset - man kan havne i en ulykke eller ikke rekke frem og måtte føde i bilen, noe som jeg vil anse som en større risk enn mye annet... Det er heller ikke særlig behagelig å sitte i bil i en time når man har rier! Og på et sykehus har man sykehusbakterier, samt at man veldig ofte blir "skyndet" på. Med det mener jeg at man får ikke den tiden man trenger, man kan bli stresset fordi jordmødrene mener man har for lite fremgang (hvis det er tilfellet), man blir kanskje satt på drypp, noe som sjelden er veldig heldig. Man får tilbud om en masse kjemiske ting som jeg ikke mener kroppen eller babyen har godt av, feks epidural. Joda, det er sikkert greit når man først er der og man trenger smertelindring - for hvis riene stopper opp pga epiduralen, så er det jo bare å kjøre igang dryppet! Og hvis det fremdeles tar tid (noe en fødsel gjør...), så klipper man opp og røsker ut ungen med tang, evt tar et hastekeisersnitt for å få ungen fortest mulig. Jeg blir stressa bare av å tenke på all heseblesinga.

Håper jeg ikke provoserer noen, det er ikke meningen - jeg setter det litt på spissen og vet at ikke alle sykehusfødsler er sånn. Heller ikke meningen å skremme noen. Det går jo stort sett veldig bra.

Men jeg mener likevel at det er tryggest og best å føde hjemme, så lenge mor og baby er frisk. Og gjerne har hatt en eller flere normale fødsler tidligere, for jeg hadde nok aldri turt å føde hjemme første gangen. Det er utvilsomt det beste for babyen. Å få komme ut til en rolig, dempet verden uten lyskastere og masse styr. Og man slipper å stappe ungen ned i et barnesete bare en dag eller to gammel, få kald luft ned i nye lunger, risikere trafikkuhell med den lille osv. OOOG i mitt tilfelle kan jeg redusere søskensjalusi betraktelig ved å føde hjemme. Da vil ikke to-åringen min føle at den nye babyen "stjeler" mamma fra ham og det er viktig for meg.

Uansett. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å fortelle NOEN om planene våre, evt kanskje kun foreldrene våre. Men for det første er kan jo nettopp foreldre være de vanskeligste å få til å akseptere dette siden de naturligvis blir bekymret. For det andre så vil jeg stå for meningene mine - jeg syns det er så GALT at hjemmefødsel skal være så "unormalt", tabu og på grensen til sjokkerende. Jeg vil heller påvirke andre til å hvertfall vurdere muligheten og ikke skamme seg over det.

Til familie og venner: Vær så snill, jeg vil virkelig ikke ha ugjennomtenkte kommentarer og reaksjoner på valget vårt. Jeg vil ikke ha andres meninger om det, fordi det utelukkende er mitt valg. Jeg vil ikke at andre skal gi meg tvil, gjøre meg usikker eller gjøre at jeg stoler mindre på meg selv. Jeg vil ha støtte, that's it. Så ingen "huff, er du sikker på det", "tør du virkelig det", "du er gæærn" og spesielt ikke "men hva om noe skulle skje??!" osv, takk. Respekter meg og mine ønsker, så blir jeg veldig glad.

 Fødsel er noe av det mest naturlige vi mennesker gjør. Kvinner har født barn i tusenvis av år. Hvorfor skal man sykeliggjøre fødende kvinner ved å gjøre dem til pasienter? Jeg vil ikke være pasient på et sykehus når jeg skal føde med mindre jeg blir syk eller skadet! Jeg er ikke syk, jeg skal sette et nytt liv til verden - det vakreste et menneske kan gjøre. Så la meg få gjøre det på mine premisser.

 




PS: Litt av grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg allerede har fått et par reaksjoner som jeg ikke trengte. Og som nesten fikk meg til å ombestemme meg. De fikk meg til å tvile og bli redd, lage skrekkscenarier i hodet mitt. Jeg har støtte fra nesten alle av mine nærmeste, jeg får ta til takke med det - at de fleste har tillit til og respekt for meg.

Selvfølgelig skal jeg føde hjemme!

hits