Events

Konsertbilder av bassmann og Images At Twilight!

I fjor høst spilte bandet til mannen min, Images At Twilight, konsert på John Dee i forbindelse med 10-års jubileet til Helvete Magazine. Du kan lese om arrangementet og bandet HER.

Jeg var ikke der, men jeg har fått tillatelse av Helvete Magazine til å legge ut noen bilder de tok av bandet. Opphavsrett osv folkens! Bildene er tatt av journalist/photograf Tina Pammer/Helvete Magazine.

Kule bilder og de har en særdeles spennende tid framover med ny skive som slippes veldig snart!! Mer om det når den er ute :)

Bursdagsmorgen og mimring om tjueårene

Tjueårene er forbi

I går var min aller siste dag som en kvinne i tjueårene og det fikk meg til å tenke gjennom noen ting. Tjueårene liksom passerte gjennom meg som i en revy - selv om jeg aldeles ikke var iferd med å ta repern riktig ennå. For det er vel oftest da denne revyen inntreffer.

Tredve år, ja. Den må smakes litt på! Det er ikke så ille tror jeg - jeg antar at førti er verre. Men tredve er litt rart likevel. Særlig når man tenker tilbake.

20. Jeg husker ikke hva jeg gjorde da jeg ble 20..... Øøøøøh. Må tenke meg om...         * *        Herlighet, så vanskelig det skulle være da? Jeg hadde bodd et par år på vestlandet, surra litt rundt og knota. Da jeg fylte 20 hadde jeg akkurat begynt på mekaniske fag på vgs - tenkte jeg skulle bli bilmekaniker. Dette var videregående skole forsøk nummer ...3. Yup. Men jeg var grisedeprimert. Var i et ......"uheldig" forhold og livet var vrient. Så jeg sluttet ganske fort.

På nyåret ble jeg gravid. En måned etter jeg ble 21 fødte jeg min første supernydelige gutt! Det hadde vært et mentalt tungt svangerskap hvor jeg var helt klar over at jeg omsider kom til å bli alenemamma. Noe jeg ble da gutten min var 5 mnd. Og godt var forsåvidt det, men 21 år og alenemamma er ikke bare-bare heller. Men vi klarte oss! Jeg jobbet i stall og lillegutt var med. Årene som fulgte var tøffe, men jeg og sønnen min hadde det veldig fint sammen. Etterhvert tok jeg voksenopplæring på videregående og fikk den studiekompetansen som jeg så lenge hadde prøvd å få... ;)

Og da guttungen var 4 og jeg 25 traff jeg mannen som jeg er gift med i dag. Vi giftet oss rett etter jeg fylte 27 og samme høst fødte jeg sønn nummer 2 :D Ved juletider samme år fant jeg mine første grå hår. På nyåret flyttet vi til det småbruket vi bor på nå, sammen med to hester og en trofast gammel hund som jeg har hatt siden før jeg ble 20! Tenk det...

I mai i år, fikk jeg mitt tredje barn - verdens vakreste lille jente. Og nå er jeg altså 30. Dagen er over, klokka er snart halv ett og det er igrunn leggetid. Men jeg vil ha dette ute av verden først ;)

 

 

Og tredveårene kom

Vet ikke om det er så vanlig med bursdagsforsetter, men jeg vil hvertfall at tredveårene min skal bli mer mine glansdager enn tjueårene. Jeg vet mer, kan mer, har kontroll og har et stabilt liv. Jeg krever mer, tåler mer, gir mer og har mer. Og jeg elsker mine barn, min mann, min familie og mine dyr så høyt at jeg kan ikke be om noe mer.

Men jeg har planer! I løpet av neste år blir det antakelig småbruk-kjøp sammen med pappan min. Det blir uhyyyyre spennende. Jeg kan nevne noen ting, som en slags teaser ;) Hester, kjøkkenhage, gressproduksjon på gamlemåten, semi-selvforsynthet, villsau, kanskje et par dølafe, høns, bier, smie, prosjekter, tømmer, skog, luft, fred, eget, harmoni, lek, lykke. Jeg gleder meg. Mitt neste tiår kommer til å ta igjen for alle tunge tanker og vanskelige tider. Det er ganske sikkert!

 

 

Min bursdagsmorgen

Jeg ble "vekket" av mannen min og eldstesønnen min som kom inn på soverommet, hvor jeg allerede har begge de minste på hver min side. De kom med nybakte eplemuffins, gaver, lys, store smil, klemmer og heeeele bursdagsangen <3 Ååå, så koselig! :D Her er et knippe bilder - jeg gadd dessverre ikke å rotere. ;)





Et par ting som må byttes, men det blir bra :D

Jenta mi har kjøpt topp til mamman sin <3













Mannen min har laget smykke til meg av kvarts som vi fant ved setran vår i Valdres :D

 

G'natt!

Vikingfestival 2013 - Slaget på Borre

Jeg, mannen min og våre tre barn var på Borre i Horten i starten av juli. Dette var ikke det vanlige vikingmarkedet ved Borrehaugene som vi var på i fjor, for etter hva jeg har skjønt har Borre og Borg (Sarpsborg) marked annethvert år. Men dette var altså Midgard Historisk Senter sin første vikingfestival i forbindelse med nyåpningen av den fantastisk flotte gildehallen deres. Se mer info og bilder HER.

Jeg gledet meg SKIKKELIG, for det var så utrolig koselig å være der i fjor. Jeg elsket atmosfæren nede ved gravhaugene og det flotte, innholdsrike markedet. Så derfor var forventningene rimelig skyhøye. Jeg hadde også sett for meg dette slaget som noe....storslagent. *høhø*...

Gildehallen var fantastisk, både utenpå og inni. Virkelig imponerende var den! Men resten skuffet langt inni margen. Beklageligvis! Slaget var festlig å se på, men det blir litt for "slapt" for meg når krigerne bare legger seg ned og spiller død uten at de har verken deltatt eller blitt rørt av noe våpen. Jeg forstår at det er mye arbeid og trening rundt hærkamp, og jeg vet at det er dritvanskelig å få det til å se ekte ut uten at man faktisk skader hverandre. Men man kan ikke være redd for å få et blåmerke eller tre....hvert fall ikke vise det! Og jeg blir litt flau når jeg ser store, barske vikinger som gjemmer seg og ser ut som pysete jentunger. Jentene som var med på slaget var faktisk mye tøffere!! :)

Også var det stedet... Gildehallen var som sagt nydelig, men det var lite sjarmerende at den lå klint opp til bilveien og området rundt var som en støvete byggeplass med masse grov grus. Urk! Nede ved Borrehaugene er det gode, myke stier på fuktig skogsbunn og gress og mmmmm.... Så neh.

I tillegg var det få boder og ingen kjentfolk.

Anywho - her er det noen få bilder!

 

Vi måtte stoppe og redde en flue som hang fast i vindusvisker'n.







Døde krigere.



*popp* Levende krigere.





Mannen og mellomtrollet.



Fiiiin!



Se så fint lyset stråler ned fra taket !



Mmm, jeg vil ha.





Munin.



Mej.

 

Jeppsipeppsi.

Oslo Middelalderfestival 2013

...som var i JUNI. Jeg er så flink til å blogge atte - riktig så oppdatert! Næt.

 

 Flinke Patrask :) (Ikke min video!) Virkelig stemningsskapende <3

 

Det var deilig å sette igang årets festival-/markedssommer, for middelalderfestivalen er den første for vår del. MEN! Jeg må jo si at selv om middelalderfestivalen er både koselig og innholdsrik med massevis av spennende boder, herlig musikk og diverse underholdning, så syns jeg den har blitt litt vel kommers. Det blir for mange "turister" og østeuropa-boder for min del. Ikke noe galt i det i og for seg, men det blir en eneste stor kjøpefest og det liker jeg ikke helt.

Dessuten ligger middelalderparken i Oslo midt i ... Oslo. Og den er omringet av masse (og jeg sa MASSE!) byggeplasser og heisekraner og biler og bråk og alt sånt som ikke passer inn i middelalderen og det syns jeg forstyrrer en hel del. Sånn var det i fjor også. De blir liksom aldri ferdig å bygge!

Også blåste det veldig, noe som er uheldig med en pitteliten baby som ikke får puste når det kommer litt vind i fjeset <3 En skal tidlig krøkes og så videre! Og når både hun og mellomtroll på 2 1/2 var sutrete og håret mitt blåste til alle kanter, så tok det ikke så lang tid før vi satte oss fornøyde i bilen og putret hjem igjen.

Men! Jeg møtte endel kjente, flotte mennesker, så både hærkamp og ridderturnering, hørte/så Patrask og handlet spekepølser (åhhhhh, jeg elsker spekepølser....) og bue til mor! :) Så det var ikke bare negativt altså. *glise*

Fikk ikke tatt så fryktelig masse bilder at det gjør no, med unger og vognmas, men her er noen få jaffal!









 


Patrask!





Nydelige Renate / Branna Laurelin :)

 



Dette er Jeanette sitt bilde! Håper det er greit at jeg låner det, Jeanette... ;)



Jeanette og Marion :D





Dagens outfit. Horribelt stressbilde av en litt sliten mamma ;) Og min nye rytterbue! :D

Og det var det ! :)

Hjemmefødsel - planlegging og tanker

Mannen min og jeg har bestemt at vi vil ha hjemmefødsel! :D Oh joy!!!

Jeg vurderte det sist også, men siden det var 6 år siden førstemann valgte jeg å dra på sykehus. Fødselen (nr. 2 altså) gikk utrolig fort og greit, så jeg kunne like gjerne vært hjemme. Og jeg haaaater å være på sykehus. Det er vonde senger som ikke er snille mot min litt leie rygg og sliten kropp etter fødsel. Dessuten er det så usiiiiigelig kjedelig å være der! Vil mye heller slappe av hjemme, både før og etter.

Dessuten stoler jeg på kroppen min, meg selv og mannen min. Må selvfølgelig få tak i en hjemmejordmor, så det er egentlig bare det det står på. Og selvsagt at svangerskapet mitt forblir normalt og ukomplisert.




Og jeg gleder meg!!! Joda, det er utrolig smertefullt å føde, det er litt som å trøkke ut en middels stor hjørnesofa. Men det er så fantastisk at det overskygger alt det vonde. Og jeg ser voldsomt frem til å kunne være i rolige, vante omgivelser - fin musikk, stearinlys, min egen seng/sofa, mitt eget kjøleskap, min egen dusj, være nær de to andre ungene mine (selv om de kanskje får ta seg en tur til nabosvogers om nødvendig) og generelt bare en fin opplevelse. Og hvis noe skulle skje, så ringer jordmor ambulanse med en gang og man drar til nærmeste fødeavdeling.

Nordmenn er helt ekstreme på å skulle føde på sykehus ift kvinner i andre land. Jeg har lest et Fødsel i Fokus-magasin fra 2002 om hjemmefødsel, og der sto det at i Nederland fødte 30% av kvinner hjemme, noe som der er helt vanlig, mens her i Norge lå prosenten på 0,3! Her i Norge kan man bli sett på som uansvarlig, "gæærn", alternativ, spesiell eller liknende hvis man vil føde hjemme, men dette er en latterlig vrangforestilling.

Statistisk sett er det like trygt å føde hjemme som på sykehus. I manges øyne er det til og med tryggere. Det er uansett risiko ved en fødsel, og det er farlig å leve. Det er en stor risiko å kjøre til sykehuset - man kan havne i en ulykke eller ikke rekke frem og måtte føde i bilen, noe som jeg vil anse som en større risk enn mye annet... Det er heller ikke særlig behagelig å sitte i bil i en time når man har rier! Og på et sykehus har man sykehusbakterier, samt at man veldig ofte blir "skyndet" på. Med det mener jeg at man får ikke den tiden man trenger, man kan bli stresset fordi jordmødrene mener man har for lite fremgang (hvis det er tilfellet), man blir kanskje satt på drypp, noe som sjelden er veldig heldig. Man får tilbud om en masse kjemiske ting som jeg ikke mener kroppen eller babyen har godt av, feks epidural. Joda, det er sikkert greit når man først er der og man trenger smertelindring - for hvis riene stopper opp pga epiduralen, så er det jo bare å kjøre igang dryppet! Og hvis det fremdeles tar tid (noe en fødsel gjør...), så klipper man opp og røsker ut ungen med tang, evt tar et hastekeisersnitt for å få ungen fortest mulig. Jeg blir stressa bare av å tenke på all heseblesinga.

Håper jeg ikke provoserer noen, det er ikke meningen - jeg setter det litt på spissen og vet at ikke alle sykehusfødsler er sånn. Heller ikke meningen å skremme noen. Det går jo stort sett veldig bra.

Men jeg mener likevel at det er tryggest og best å føde hjemme, så lenge mor og baby er frisk. Og gjerne har hatt en eller flere normale fødsler tidligere, for jeg hadde nok aldri turt å føde hjemme første gangen. Det er utvilsomt det beste for babyen. Å få komme ut til en rolig, dempet verden uten lyskastere og masse styr. Og man slipper å stappe ungen ned i et barnesete bare en dag eller to gammel, få kald luft ned i nye lunger, risikere trafikkuhell med den lille osv. OOOG i mitt tilfelle kan jeg redusere søskensjalusi betraktelig ved å føde hjemme. Da vil ikke to-åringen min føle at den nye babyen "stjeler" mamma fra ham og det er viktig for meg.

Uansett. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å fortelle NOEN om planene våre, evt kanskje kun foreldrene våre. Men for det første er kan jo nettopp foreldre være de vanskeligste å få til å akseptere dette siden de naturligvis blir bekymret. For det andre så vil jeg stå for meningene mine - jeg syns det er så GALT at hjemmefødsel skal være så "unormalt", tabu og på grensen til sjokkerende. Jeg vil heller påvirke andre til å hvertfall vurdere muligheten og ikke skamme seg over det.

Til familie og venner: Vær så snill, jeg vil virkelig ikke ha ugjennomtenkte kommentarer og reaksjoner på valget vårt. Jeg vil ikke ha andres meninger om det, fordi det utelukkende er mitt valg. Jeg vil ikke at andre skal gi meg tvil, gjøre meg usikker eller gjøre at jeg stoler mindre på meg selv. Jeg vil ha støtte, that's it. Så ingen "huff, er du sikker på det", "tør du virkelig det", "du er gæærn" og spesielt ikke "men hva om noe skulle skje??!" osv, takk. Respekter meg og mine ønsker, så blir jeg veldig glad.

 Fødsel er noe av det mest naturlige vi mennesker gjør. Kvinner har født barn i tusenvis av år. Hvorfor skal man sykeliggjøre fødende kvinner ved å gjøre dem til pasienter? Jeg vil ikke være pasient på et sykehus når jeg skal føde med mindre jeg blir syk eller skadet! Jeg er ikke syk, jeg skal sette et nytt liv til verden - det vakreste et menneske kan gjøre. Så la meg få gjøre det på mine premisser.

 




PS: Litt av grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg allerede har fått et par reaksjoner som jeg ikke trengte. Og som nesten fikk meg til å ombestemme meg. De fikk meg til å tvile og bli redd, lage skrekkscenarier i hodet mitt. Jeg har støtte fra nesten alle av mine nærmeste, jeg får ta til takke med det - at de fleste har tillit til og respekt for meg.

Selvfølgelig skal jeg føde hjemme!

Eksklusivt Venleik-besøk og bålkos på leirplassen i hagen!

Jeg glemte å ta bilder igjen...... *ser skyldig ut*

 

Men i går hadde jeg hvertfall besøk av verdens nydeligste Kama Sofie!

Henta henne på togstasjonen i Ski, tok en svingom innom Ås, og så kjørte vi ut på tynneste landsbygda og så videre inn i tjukkeste granskauen og hjem til selve idyllen. Jeg tror Kama Sofie var enig i at jeg bor sånn passe ålreit til *smiler*

Vi hilste på hestene mine, forberedte mat og lekte litt. Dvs vesle trollungen min likte Kama Sofie nesten like mye som jeg, så han måtte tvangsleke litt med henne....hihi :)

Så grillet vi mat, spiste grøntfór fra kjøkkenhagen, drakk rødvin og koste oss sammen med Martin, svogern min og en kamerat. Ja, også vesletrollet da, som fikk være lenge oppe og bølle - overtrøtt og rampete... x)

Da det ble mørkt fikk vi fart på bålet, og det ble spilt gitar, munnharpe og dijeridoo. Riktig så koselig!!! Svigerinna mi skulle kjøre Kama Sofie til toget, så kvelden ble litt kortere enn den burde, men kanskje det var nettopp det som fikk meg til å ville ha henne på besøk igjen veldig snart - litt sånn brennkvikt! *fnis*

Du er en nydelig naturens skatt, kjæreste Kama Sofie ! <3 :D

Etterpå ble vi sittende litt til, en liten runde til med mat ble det visst også, før vi gikk inn i 2-tida hehe. Koselig!

(Bildet er ikke fra i går.)

30-årslaget til min kjære!

For en liten stund siden - på Sankthansaften for å være nøyaktig - hadde min kjære ektemann, Martin, og en god kamerat felles 30-års-grillfest på en mc-klubb i Oslo. Martin hadde riktignok bursdag i april, men pyttsann.

Jeg hadde dagen i forveien laget potetsalat til nærmere 40 pers, og jeg skal si dere det ble MYYYYYYE potetsalat (20 liter elns)!! Faktisk dobbelt så mye som nødvendig, fant jeg ut dagen etter ^^ Men men, den var en suksess da, så det var ikke dét det sto på ;)

Punchen min var ikke like populær, da det var mange som ikke likte hvitvinsmaken - de ville heller ha spritsmak (er det meg eller dem det er noe galt med da??) *fniser*.

Det var koselig å se igjen mange gamle kjente, og noen nye. Martin og Jonas koste seg masse, og det gjorde alle vi andre også :D

Det hadde blitt annonsert på facebook-event osv at det skulle komme et band og spille for oss; var det 'Buttfuckers Extravaganza' de het??? Vel. Jonas gleda seg stort, siden han aldri hadde hørt om dem før. Så det var litt funny da det bare var Martin, svogern min og en annen kamerat som hadde øvd inn noen låter. Litt på tøys, men bra likevel ;) Jeg visste heller ikke noe om det før rett før de begynte, hadde holdt øving osv hemmelig! *ler*

Litt utpå kvelden fikk noen venninner meg med på fylleparadishopping. Urk........ Jeg må si først: jeg drikker svært sjelden. Hvertfall sånn mye (jeg tar meg jo et glass vin eller en øl innimellom, men ikke ofte akkurat..), jeg fester vel bare ....4-5 ganger i året kanskje? Og trives med det - jeg liker ikke egentlig å bli full/være beruset. MEN, jeg måtte jo slå ut håret litt på mannen min sitt 30-årslag, vel?! Jepp. Og den paradishoppingen - iblant med rødvinsglasset i hånden - fikk jo all alkoholen til å gå rett i fletta, så da hadde man det gøy!! Haha.... Sa jeg ustødig hopping??

Såh... Det endte med at jeg tok meg en blund i passasjersetet i bilen vår - har jeg hørt...

Nuvel. Noen bilder er vel på sin plass!

 

 





















<3





Ballongtøys...

*tafsetafse*





Mine tre svigerinner. Fnisete sådan.









...my own...personal...Jesus... (jeg syns det var gøy at de spilte Depeche Mode <3)

Personal Jesus? Me?

Or meeee....



Danse, danse dokka mi.... *traller*



Bursdagbarn som har det moro!

Kari følger nøye med når jeg tråkker på streken... Som var hele tida. Sukk...

Jeg sa ustødig, eller? *glise*

(To siste bildene har jeg fått av Helene R.)

Takk for en fabelaktig grillfest, folket!

hits