Min naturlige hjemmefødsel - instinkter, trygghet og lykke

Vi har som kjent planlagt hjemmefødsel, noe som ble bestemt ganske tidlig. Du kan lese mer om det her. Vi har gledet oss utrolig masse til å få oppleve dette og jeg har til tider vært redd for at noe skulle skje slik at vi ble nødt til å dra på sykehus likevel. Men det slapp vi, og jeg skal si det var godt vi IKKE skulle dra noe sted. For da hadde vi ikke kommet lenger enn til postkassa og bilfødsel er vel ikke å foretrekke, vil jeg tro. Så heldigvis, jeg fikk føde hjemme som normalt! Og for en fantastisk opplevelse som er helt annerledes og så mye bedre enn en sykehusfødsel...

Jeg hadde altså termin på mandag (6.5), og hadde ikke kjent noen tegn til forestående fødsel. Jo, litt mer kynnere (trenings-rier) enn vanlig, men det er jo normalt når man nærmer seg. Jeg hadde prøvd å spise sterk pizza, bevege meg masse, vaske hele huset, og da var igrunn sex den siste tingen på lista over ting som kan sette igang fødselen. Vel, egentlig sto det øverst på lista, for det er jo en ting jeg VET fungerer, men tro meg - husvask er mindre slitsomt når man er over 40 uker gravid og tung som en hval... *ler* Men altså! (Og beklager sex-referansen, teheh...) Etter det var gjennomført, ble jeg liggende å sløve litt i senga. Hadde tenkt meg ned for å dusje og se siste episode av Game of thrones, men Martin mente jeg bare skulle bli liggende og få meg litt søvn, noe det har blitt litt lite av de siste månedene. Så Martin gikk ned og la seg på rommet sitt - ja, vi har separate soverom pga snorking og natterangling.

Det gikk ikke mer enn en times tid, hvor jeg lå og leste bok nr. 43 (!) av Isfolket-sagaen og knasket Gaviscon (halsbranntablettene som jeg har hatt cravings på de siste månedene), før jeg begynte å få vonde tak i magen. Først tenkte jeg ikke noe over det egentlig. Men når de kom igjen og igjen, og veldig fort begynte å gjøre såpass vondt at jeg måtte puste tungt, så fikk jeg vel mine "mistanker" om at sexen hadde gjort susen, haha. Hurra!

Riene begynte altså ca. 00.30, natt til tirsdag - en halvtime over termindato :) De var ikke regelmessige med en gang, så jeg var litt i tvil om de var "på ordentlig", noe som resulterte i at jeg bare fortsatte å lese en stund, mens jeg tok tida med stoppeklokke på mobilen. Kl. ett ringte jeg mannen min i etasjen under og ba ham komme opp en tur. Jeg underdrev en smule og bagatelliserte det hele en litt større smule, og sendte like gjerne mannen ned i senga si igjen. Var jo viktig at han fikk seg litt søvn før det EVENTUELT brakte løs, liksom. Vel...en halvtime etter kunne jeg jo se at noen var det UNDER 10 min mellom og hver rie varte i rundt ett minutt. Det er vanlig å kontakte fødeavdelingen når det er 10-15 mellom og de varer i 1 min. Ehm....ok.

Jeg gikk på do og tok klyster (noe som jeg anså som noe av det viktigste for øyeblikket, hehe), og da våknet minstetrollet på 2. Ringte mannen igjen og ba ham komme og legge guttungen igjen og at jeg var på do osv. Deretter karet jeg meg ned i dusjen. Ehm.......jeg kan tippe at jeg nå hadde rundt 6-7 cm åpning, men pyttsann. Etterhvert kom mannen ned og han fikk ringt jordmor. Omsider haha! Hun skulle kjøre ganske snart - dette var vel i 2-2.30-tida tenker jeg. Hun hadde heldigvis bare 15 min reisevei, så dette ville nok gå fint.

Jeg drev vel og merke fremdeles og bagatelliserte ting litt jeg da, selv om jeg nå sto i dusjen og pustet og peste og måtte lene meg fremover mot dusjveggen mens jeg vugget frem og tilbake hver gang jeg hadde en ri. Og jeg kjente jo at de igrunn var ganske vonde. Sa til mannen min at jeg trodde det nærmet seg, sånn eeeegentlig og at jeg måtte komme meg opp i stua - hvor det var planlagt at jeg skulle føde. Ehm, så måtte han gå opp til guttungen igjen, som ikke hadde sovnet ennå - hehehe. Så jeg tok rennafart mellom to rier, fikk tørka meg før neste - så en ny rennafart og kom meg opp trappa. Gikk jo fint, detta :D

Guttepjokken vår hadde fremdeles ikke sovna, han da. Så mens min kjære mann stresset litt med å få lagt på laken og greier på senga, finne fram alt utstyr osv, så ble jeg sittende litt inne hos han minste. Han lurte litt på hvorfor jeg hadde vondt, for nå greide jeg ikke å holde meg "normal" under riene lenger. Så jeg ble sittende på sengekanten og stønne litt. Fikk forklart ham at det var sånn det skulle være og at snart skulle lillesøster komme ut av magen. Vi hadde snakket mye om dette på forhånd da - også med eldstemann på 8. Han har forøvrig et ihuga sovehjerte og våkna ikke. Ennå...

Vel, jordmor kom 03.40. Hun fant i en fei frem utstyr og satt med meg gjennom et par rier. Hun sjekket meg 03.45, og kunne fortelle meg at jeg hadde full åpning (10 cm altså...) og at nå kom babyen straks! Dette var mens mannen min satt med minsten og prøvde å ringe broren sin som bor i nabohuset, men han tok jo ikke telefonen. Så når han hørte gjennom stueveggen at jeg hadde full åpning, så tok han lillegutt på armen og spurta ned til storebror som han nesten ikke fikk liv i. Plasserte lillemann der og spurta opp igjen.

(Imens:) Etter at jordmor hadde sjekket meg, kjente jeg at jeg var iferd med å få trykketrang og fikk hivi meg rundt i sofaen med en saccosekk-puff-ting foran meg mens jeg sto på knærne. Fødende blir stadig vekk lagt på rygg når de skal føde, ikke spør meg hvorfor - det er ganske logisk at det er verre å trøkke en unge ut og bortover enn nedover. Men jeg vil gjøre som jeg vil, det er mye derfor jeg ville være hjemme også. Jeg sa til jordmor etter hun sjekket at jeg tror vannet går snart, og hun kunne bekrefte det; det var like før og hun syntes jeg kjente kroppen min imponerende godt. Så, på knærne i sofaen, hengende over en puff begynte pressriene. Jeg tok det litt forsiktig, for jeg har lest at man ikke trenger å trykke seg blålilla i fjeset og ta helt av, som man ofte tror. Følte på instinktene mine og presset litt forsiktig. Da gikk vannet, 03.48. Det er igrunn ganske godt, for da gjør det ikke så innmari vondt lenger.

Så presset jeg litt til, bare forsiktig, og da kjente jeg hodet som gled lengre ned. Instinktivt holdt jeg igjen hodet litt med den ene hånda, for å ikke få rifter selv, og egentlig ha litt kontrollen på hva som skjedde. Og etter et par trykk til, kom hodet. Ved neste trykk kom resten av mitt lille vidunder til verden. Jordmor tok imot - det var vel igrunn det eneste hun fikk gjort, og det er vel det som er det mest ideelle; at jordmor bare tar imot babyen når den kommer ut og passer på at alt går trygt for seg. Og om det gjorde. (Takk, Annett Michelsen - du er den aller beste!)

Fikk snudd meg rundt og satt meg i sofaen, og fikk lillejenta mi opp på brystet. Oooo, lykke! Jordmor fortet seg bort til trappa og møtte mannen min som kom opp fra storebrødrene. Litt stressa, men en veldig rørt og stolt og lykkelig pappa fikk kikke på dattern sin for første gang. Satt der en liten stund, mens jordmor ordnet med papirene og til navlestrengen hadde sluttet å pulsere. Da klippet jeg over strengen og etterhvert kom etterbyrden. Ferdig! Fødselen tok 3,5 time og vesla var ute et kvarter etter at jordmor kom! Snart kom begge storebrødrene opp og hilste på lillesøster som allerede var igang med puppingen. Minstemann sa: "oj. oj. oj! bebi tomme ut av magen og inn i huset!" Hihi... Jordmor sjekket meg også, og jeg hadde ingen rifter! Great :D

Etterhvert kom både mamma og pappa, som egentlig skulle være barnepassere, men det rakk de jo selvfølgelig ikke, hehe. Størstemann gikk ganske fort og la seg igjen, for han var stuptrøtt (men også stolt og spent). Lillemann var oppkavet og overtrøtt, så han vimset litt rundt her og lekte med bestefar. Jordmor veide og målte lillejenta - 3800 gram, 51 cm lang og med hodeomkrets på 35 cm. Helt perfekt! Nå fikk pappan holde nurket også og jeg syns jeg så det blinke litt bløtt i de stolte pappaøynene. Jordmor var fornøyd med tilstanden og dro trøtt og fornøyd hjem igjen ca. halv 6.

Jeg fikk ganske snart karet meg opp av sofaen og ned i dusjen. Mamma var litt nervøs for at jeg skulle ramle i trappa, men det gikk fint. "Hvis du ikke er oppe igjen om en kvarter, så kommer jeg ned og sjekker på deg!" Hihi... Litt sliten var jeg jo, men det er jo ikke så uvanlig ;) Godt å få dusja og få på seg rene klær og sånt. Fikk fikset sofaen i stua og alt bare ordnet seg i en fei. Takket være mamman min.



Lillemann kom seg etterhvert i seng, og det samme gjorde jeg og vesle Oda Sigrid etterhvert, etter jeg hadde klemt ned no næring. Vi sov halvannen time eller no - så herlig! I 10-tida bar det ut i hagen med barnevogn og det hele, hvor mamma hadde ordnet med pølsegrilling rundt bålet. Helt fantastisk i det ekstremt flotte maiværet. Sola varmet og alt var perfekt! Vi gikk inn en liten tur etterpå og fikk slappet av litt til, men så ble det jaggu en liten tur ut senere også, hvor svigers kom og det ble kaker og kaffe i hagen. Mamma er en skikkelig event-dame med planlegging og detaljstyring i fingertuppene, så vi følte oss så oppvartet som man kan bli :) Tilogmed rosa plastkopper og papptallerkner og sjokokake med glitter og rosa hjerter <3

Senere kom jordmor tilbake for å sjekke at alt var bra, og ungene kom seg i seng (etter litt flere pølser) og vi fikk strålende middag (av mamma, selvfølgelig). Og SÅ fikk jeg sovet litt igjen. Dvs, det ble mye pupping og litt sove-fikling med Oda, men fikk sovet litt dagen etter også. Og i natt sov jeg vel nesten hele natta - bare med noen få puppinger. Så ting kunne egentlig ikke gått bedre - med noen verdens ting.

Nå ligger Oda i hengevuggen sin på soverommet, hvor hun nå har sovet i et par-tre timer alt, smågutta sover, mannen er nede hos svogern min og drikker te før han skulle fóre hestene. Jeg sitter her og er superhappy og litt trøtt - skal finne meg et stort glass saft og boka mi, og rusle inn til verdens vakreste lille jente, breie meg ut i dobbeltsenga mi og kjenne på at kroppen føles normal og i form. Ahhh, KAN man ha det bedre?? <3

 

(Skrevet torsdag 8.5)

Må bare legge til at egentlig hadde jeg så mye planer for fødselen at jeg håpet at den ville ta litt tid, så jeg fikk tid til å "nyte" den. Hehe. Men jeg rakk ikke engang å sette på musikk. Stearinlysene ble tent etter hun var ute, og massasjen, røkelsen, rusleturen osv kan vi ta til uka :D Når man først ER hjemme, så er det jo like greit at det går så fort - da blir man så mye mindre sliten etterpå! Så 3,5 time var egentlig veldig greit, det. ;)


 

På torsdag gjorde vi også en ting som jeg igrunn aldri trodde vi skulle gjøre, hehe. Vi hadde jo morkaka mi liggende i en isboks på utsiden! Så vi gravde like gjerne et hull under vårt store, private Yggdrasil (en diger ask i hagen) og begravde den. *flirer* Jeg har tenkt at dette bare er noe over-alternative og sprø folk driver med. Men så kom jeg på at vi kanskje er over gjennomsnittet alternative og muligens også litt sprø. Hihi... Vi fleipa endel da, så det ble ingen stor seremoni akkurat, men ja. Også var det jo greit å bli kvitt "greia", hehe.

Men fra spøk til revolver: morkaka er jo den som har gitt liv til vår lille prinsesse i 9 mnd og som har passet så godt på henne, så egentlig er det helt på sin plass at vi gravde den ned så den kunne fortsette å gi næring til "livets tre". <3

 

En annen ting som er koselig: hun er født 07.05.13 - en rekke av eventyrlige lykketall! :)

 

Tanker og fakta om navnet Oda Sigrid: Begge navnene er norrøne. Oda betyr rikdom og eiendom og Sigrid betyr vakker seier.

Oda er egentlig et navn vi hadde bestemt for lenge siden - kun fordi vi liker det så godt. Men så het min kjære farfar Oddvar, og Oda er en kvinnelig variant. Farfar gikk bort i fjor høst, etter at jeg hadde blitt gravid - så det er koselig å kunne ta med ham litt videre. Dessuten er Otilie en variant av Oda igjen, og den ene oldemoren min hadde Otilie som mellomnavn. Vi vurderte faktisk Oda Otilie, men vi var ikke helt fornøyd med det.

Sigrid var et navn som plutselig bare dukket opp i hodet mitt en dag, fordi jeg var på stadig leting etter et passende mellomnavn. Var med ett helt sikker på at det var det rette, både pga betydning, at det også er norrønt og så slo det meg jo plutselig at den andre oldemoren min (farfars mor) het jo Sigrid! Yey!

To stolte og sterke navn som jeg håper hun kommer til å sette stor pris på.

<3

Signatur

26 verdsatte kommentarer!

Lugburz

11.05.2013 kl.14:41

Endelig en fødselshistorie som var gøy å lese! Fikk jo nesten lyst til å føde selv xD. Det kan nok hende at du blir brukt som et overgeneralisert eksempel på føding neste gang noen jeg kjenner sier at jeg hadde dødd av en brøkdel av det fysiske og psykiske presset man føler under en fødsel ;). Var også godt at du fikk en liten "in your face!" til alle som synes hjemmefødsel var en dårlig idé. Mwhahahaha!

Oda Sigrid var et fint navn ^^. Otilie var og pent, men passer kanskje ikke så godt med Oda, da de to navnene som ligner såpass på hverandre.

Jeg hadde veldig sansen for fødselsdatoen, da alle tallene er primtall også! :D

ME

11.05.2013 kl.14:49

oy. O_O Jeg vurderer å ikke få barn nå. XD 10cm på å presse ut en beby. eehh..

Gratulerer med Oda! :D

Kristin

11.05.2013 kl.19:34

Gratulerer så mye med den lille! Så utrolig nydelig jente! Godt å se at fødselen gikk så bra også. Jeg går selv bare rundt og venter på at jeg skal bli filletante til ei annen jente.

Diary of a superhero girl

12.05.2013 kl.01:00

gratulerer med den lille :)

Naviana

12.05.2013 kl.01:53

Åååeeh, er glad for at alt gikk bra, og gratulerer så mye, så fin hun er! :) <3

Morkake under tuntreet høres supert ut spør du meg, er håpløst alternativ selv noen ganger... Har veldig sansen for å grave den ned og plante eget tre over til ungen, men er sikkert like greit å gi all energien til ett stort familietre ^^

Marit

12.05.2013 kl.10:10

Gratulerer så masse med den flotte jenta!!

Eva a.k.a. Vikinghuldra

12.05.2013 kl.22:58

Lugburz:
Hehe, så fint at du likte den :D Åja, bruk meg som et overgeneralisert eksempel, det liker jeg! Det er alltids godt med noen "in your face"-er og det er ikke umulig at det kommer et sånt hjemmefødsels-etterslep - jeg har blitt en slik en hjemmefødsels-misjonær, sånn helt naturlig(vis).
Takk, er utrolig fornøyd og stolt av navnet selv - og det passer henne godt. Tror hun blir en litt sånn ronja røverdatter-merida-blanding - hun er jo så mørk i håret, lillejenta! og hun skal selvfølgelig lære seg å skyte med bue fra hesteryggen hihi... og leve i naturen... Weee!
Ja, det har du helt rett i - det har jeg ikke tenkt over!!! :D

Eva a.k.a. Vikinghuldra

12.05.2013 kl.23:16

Meru:
Neiiiiida, herlighet, dette her var jo GØY! Hihi... Det høres kanskje verre ut med 10 cm enn det er. Det betyr jo bare at livmormunnen (inni der) kan tøyes til 10 cm. Da er man jo straks i mål :D
Tuuusen takk!

°Vinterperle°

12.05.2013 kl.23:18

Fantastisk lesning! Jeg er så stolt av deg og alle rundt og er virkelig fascinert og glad! :D Masse lys og kjærlighet <3

Eva a.k.a. Vikinghuldra

12.05.2013 kl.23:18

Kristin:
Tusen, hjertelig takk :D Ja, virkelig en drømmefødsel <3 Å, så spennende! Du får bare glede deg :D Kos deg masse som filletante når jenta kommer <3

Eva a.k.a. Vikinghuldra

12.05.2013 kl.23:18

Diary of a superhero girl:
Tusen takk :)

Eva a.k.a. Vikinghuldra

12.05.2013 kl.23:21

Naviana:
Tusen takk, kjære du!! :D
Ja, det føltes kanskje litt sært der og da, men det føles mer og mer supert at vi faktisk gjorde det :) Kanskje vi planter et tre hvis det blir en neste gang, hvis vi da har funnet småbrukdrømmen vår <3

Eva a.k.a. Vikinghuldra

12.05.2013 kl.23:21

Marit:
Tusen, tusen takk :D

Eva a.k.a. Vikinghuldra

12.05.2013 kl.23:26

°Vinterperle°:
Takk, kjære vennen min! Må innrømme at jeg er litt stolt av meg også :) Og veldig glad! Hihi, hun ligger på fanget mitt nå, og lager knirkelyder og sove-grimaser...sukk!

mayaspirit

14.05.2013 kl.11:14

Så fantastisk herlig :D Gratulerer så utrolig mye med go`jenta :)

Lys og kjærlighet )0(

Maya

Ainjali

14.05.2013 kl.21:11

Ble skikkelig rørt av å lese dette jeg. For en fin historie. Nå fikk jeg enda mer lyst til føde hjemme den dagen jeg selv skal føde. Veldig inspirerende!

Så fint at alt gikk så bra. Oda er et veldig fint navn. Gratulerer så mye med den lille jenta di. Håper dere får en fantastisk sommer <3 Så fin ide å grave ned morkaka, forresten. Er jo morsomt å være litt sprø iblant og da :)

Eva a.k.a. Vikinghuldra

14.05.2013 kl.23:00

mayaspirit:
Tusen takk for det :D

Eva a.k.a. Vikinghuldra

14.05.2013 kl.23:31

Ainjali:
Naw, så koselig! Er veldig glad for at jeg både klarer å inspirere og å gjøre en innsats som hjemmefødsels-"misjonær" :D Det hviler et ansvar på mine skuldre, serru! Hehe. Men ja, hjemmefødsel er fantastisk. Skulle ønske jeg hadde født alle 3 ungene mine hjemme, men men.

Tusen takk!! Jeg regner med sommeren blir veldig bra - ser frem til mye tid hjemme sammen med familien og ikke no stress <3 Hage, hest og badeturer :) Mmm... Håper dere får en super sommer også - ikke lenge igjen nå.
Hehe, ja, det var litt moro - og det føles fint å ha gjort det :)

Draupne

15.05.2013 kl.13:00

Så koselig å lese! Hjemmefødsel høres jo faktisk ikke så skummelt ut nå som du beskriver det så fint. Virker jo absolutt mye mer fredfullt enn å stresse seg rundt på et sterilt sykehus.. Så bra at fødselen gikk så fort og greit for seg, tydelig at hun lille også følte seg klar til å komme ut. ;) Gratulerer så mye med ei nydelig lita pie! <3

Eva a.k.a. Vikinghuldra

18.05.2013 kl.00:24

Draupne:
Tusen takk, og takk for hyggelig kommentar! Nehei, jeg syns derimot sykehusfødsel høres fryktinngydende ut hehe, og kan faktisk ikke forstå at noen velger det, hvis de absolutt ikke må :) Veldig fin opplevelse! Nå koser vi oss glugg <3 Håper du hadde en fin søttnemai! ^^

Vero

18.05.2013 kl.22:02

Tnå så spennende, fin og gledlig lesning om fødselen. Jeg er blitt inspirert, vil sikkert føde hjemme jeg også om jeg skal ha barn. Gratulerer til deg og dine og med dagen til Oda Sigrid. Fint navn og spesiell dato^^

Eventyrer

20.05.2013 kl.15:06

En fantastisk flott fødsels-historie!! ^^ Jeg vet det at den dagen jeg selv skal føde så blir det ikke på sykehus. Jeg vi ha roen i mitt eget hjem med ting rundt meg som roer meg ned. Til lykke med lille Oda Sigrid. Jeg ble jo, som du vet, tante til ei lita Oda selv, så begge jentene må bære navnet med stolthet ^^

Eva a.k.a. Vikinghuldra

20.05.2013 kl.22:06

Vero:
Så koselig at du likte lesningen og ikke minst at du ble inspirert! Det blir litt sånn at man misjonerer litt når man er blitt en hjemmefødselsperson :) Og tusen masse takk ;D

Eva a.k.a. Vikinghuldra

20.05.2013 kl.22:08

Eventyrer:
Takk, så koselig! Ja, hjemmefødsel er virkelig en spesiell og vakker opplevelse <3 Tusen takk, og gratulerer med tantebarnet med nydelig navn :D

Lise

04.06.2013 kl.20:22

Wow! For en fødselshistorie! Fødte selv for 4 mnd siden..på sykehus... med alt som hører til.. blæh. Flott lesning! !

Eva a.k.a. Vikinghuldra

04.06.2013 kl.20:36

Lise:
Takk, så koselig :) Gratulerer med nurk da, selv om sykehus er litt blæh ;) Ha en fin kveld! :D

Skriv en ny skademelding!

hits