Huldermåne Tøybind !!!

Jeg syr og selger tøybind :D

Hadde tenkt å skrive litt om det, men jeg må gjøre det en annen dag, livet gjør meg opptatt <3

Men her er min facebook-side! Lik og del, så blir jeg så hoppende glad :)

http://www.facebook.com/Huldermåne-1557650157869957/

 













 

Signatur
Skriv skademelding her!

27.05.2016

Vakletryne kaller man sånne som meg. Har vært så i tvil om dette domenet mitt. Men nå har jeg ikke blogget på en halv evighet, noe som kanskje tyder på at wordpressblogg ikke er min greie. Og så koster det jo bittelitt og vi liker jo best gratis ;)

Så da kryper jeg tilbake hit. Som jeg syns jeg har gjort før...

Kommer til å endre litt på temaene mine. Jeg har forandret og utviklet meg litt det siste året eller to...mye er det samme, men også endel nytt.

I dag! Har jeg anlagt et nytt bed i hagen. Har stått og gravd i jorda hele dagen, det er så deilig. Litt solbrent, møkkete hender og føtter og så har jeg sådd siste runde for i år. Trooor jeg. Bortsett fra sånne raske ting som salat og reddiker og sånt. I dag ble det eeenda mer solsikker, brekkbønner og pyntekorg.

Men mer om det ila helga. I haz pictures nemlig.

Apropos nytt: jeg har begynt å synge i kor, og i går hadde vi konsert! Jeg har ikke sunget for voksne folk eller stått på en scene på 18 år. Så jeg er litt stolt!

Men nå er det kvelden. Gnatt.

Signatur
Skriv skademelding her!

Skogtur i mørket!

Bloggtørke, sa du?? Njeh, who cares ;)

Vi har i år aktivitetsjulekalender og det er så BRA! Både stas, billig og miljøvennlig. Ja, kanskje ikke like stas for 11åringen som kanskje syns lappene er en smule kjedelig og håper at det vil dukke opp noe annet i kalenderlommene innimellom. Men jeg håper han vil se verdien i de tingene vi gjør etter hvert, ikke bare at det skal være TING (les: rælete og meningsløse leker som havner i en skuff eller i søpla) eller godteri hver dag.

I dag, i luke nummer 2 fant de en lapp med "Lommelykttur i mørket!" :D Så etter at middag hadde lagt seg godt til rette i magesekkene (økologisk laks og pestopasta, yumyum!), tok vi på oss varme klær, refleksvester og tok med hver vår lommelykt. Alle 5. Midt i beste leggetid. Veslemor på 2,5 syns nok det var litt rart å skulle gå tur når vi egentlig skulle gått på badet og pusset tannebiskene, men hey, det er vel ikke akkurat første gangen hun syns mamman finner på rare ting.

Før vi gikk inn i skogen, hang vi opp lys i utejuletreet vårt og tente det. Med høytidelig nedtelling, gjentatte ganger fordi mamsen ikke greide å få kontakten inn i støpselet som det er barnesikring i. Som en veldig utvidet trommevirvel med litt kremting og brydde blikk. Men hu fikk det til! Og det ble LYS (sa den blinde merra og stanga øyet i lysbryter'n) !!! Fiiiine utejuletreet.

Så bar det inn i bare barskogen og med lommelyktene rettet rett inn i hverandres øyeepler ramla vi avgårde. Trøtte og mette og desorienterte. Ehm, det var koselig da. Litt vanskelig for minsta med tjukk dress og sånt - mye bomsing ned i måssan. Men koselig og litt spennende. 5åringen syns det var LITT skummelt, men det gikk over. Etterpå fikk vi beskjed om å hviske fordi vi ikke skulle forstyrre dyrene som lå og sov. Han kan jo tross alt Allemannsretten.

Etter hvert ble eldstemann litt utålmodig fordi minsta har så altfor korte bein og går saktere enn en mus, så han strena hjem igjen, lettere molefonken. Men da var vi jo nesten hjemme igjen også da.

Alt i alt en veldig vellykket kalenderaktivitet :D GØY!

 

Noen andre som har alternativ julekalender?? <3

Signatur
Skriv skademelding her!

Jeg forlater blogg.no :)

Det er på tide med et nytt kapittel. Jeg har gått gjennom en slags selvrealiseringsprosess, på godt og vondt. Nå står jeg stødig inni meg selv, jeg er i vater, jeg er trygg. Og vet hva jeg vil, hva jeg vil ha, hva jeg har behov for. Alt annet er forstyrrende.

Blogg.no var for mitt mer umodne og ganske overfladiske og selvsentrerte jeg. Jeg passer ikke inn i min egen blogg lenger. Så jeg gjør et nytt forsøk på å få mitt eget domene til å fungere. VIKINGHULDRA.COM Jeg er dessuten drittlei av all reklamen.

 

Jeg er usikker på om jeg skal slette denne bloggen, kommer sikkert til å la den ligge en stund først. Og jeg lurer på om jeg skal slette alt på den andre, før jeg fortsetter ferden. For jeg har så mye nye ting å komme med, sterkere verdier osv. Jeg vet ikke ennå, kanskje jeg må sortere litt. Uansett, på domenet mitt kommer det til å være mer om disse sakene:

Barn og familie - tilknytningsomsorg - the continuum consept - unschooling - amming - bæring - samsoving - hjemmeskoling - naturlig levesett vs det moderne - kosthold - småbruksdrøm - hjemmedyrking - naturlige og hjemmelagde pleieprodukter - dreads - hobbyer - tøybind - tabuer - myter - hest og andre dyr - vekster - vikingmarkeder - redesign av klær - livsfilosofi - sorger og gleder - litt mer politikk enn før - mer miljøvern enn før - redd barna - dyrevern - antirasisme og andre hjertesaker. Og en hel del til. Jeg tyter nemlig over av temaer og tanker.

 

Håper dere blir med meg. Jeg kommer ikke til å blogge daglig, da jeg ikke kan prioritere bloggingen, men jeg kommer til å prøve på ett i uka :)

Takk for meg <3

 



Signatur
Skriv skademelding her!

Dreadsene mine :)



Jeg kommer til å ta non bedre bilder asså. Men jeg måtte jo sjøøøølvsagt ta en trutmunnselfie sånn midt på natta. Er det ikke det man gjør a?

Signatur
Skriv skademelding her!

Dreads på meg og dreads på deg?

Definitivt dreads på meg. På huet mitt altså. Og denne gangen er det ikke ulldread-extensions som jeg fletter inn og har dem i et par uker, men permanente, skikkelige dreadlocks. Håret mitt var veldig tørt, sprøtt og slitt pga bleking. Har hatt litt sånn ombre-looking hår i det siste, så derfor. Så jeg syns det var på tide å gjøre noe og alternativene var å klippe endel eller lage dreads. Og siden jeg stort sett går med håret i en topp og sjelden gidder å gjøre noe annet enn å flette det, så må vel dreads passe meg ;) Latskapshår! Dreads er og noe som passer meg bra, sånn personlighetsmessig. Litt sånn naturlig hippie-tribe-aktig hår <3

Såh, jeg lager dem selv og er nesten ferdig - har vel holdt på ei uke ca. Fordi jeg gjør det når jeg har tid og ikke lager mer enn noen få av gangen. Dreads er alltid litt "teite" når de er umodne og lodne og stive og rare, men om et par-tre måneder modnes de og vil se helt smashing ut! Skal få tatt non bilder altså, ville bare skrive noen ord om det.

Jeg har også tenkt på å begynne å lage dreads på andre folks huer. Jeg aner ikke hvor lang tid jeg ville brukt eller hva jeg kommer til å ta for det, men i starten blir det selvsagt billig. Siden det tar tid og fordi jeg er uerfaren ;) Men nå kan jeg det hvertfall! Og jeg har utstyr til å lage dem. Så hvis noen skulle være interessert i å få seg dreads, så hyl ut! Jeg lager også ull-extensions for midlertidige dreads eller til forlenging av ferdige dreads.

Jeg skal ganske snart åpne butikk på Epla.no også (mer om det kommer siden) og der vil jeg etterhvert selge extensions, blant en hel del annet ;) Stay tuuuuuned!

Signatur
Skriv skademelding her!

Urkvinnekronikken

Det er på høy tid at 'urkvinnehaukene' sier noen viktige ord etter gårsdagens kronikk i Dagbladet, "Fri oss fra kvinneundertrykkende urkvinnehauker". Kronikken var kanskje skrevet for å provosere og ja, jeg er provosert. For er det kvinneundertrykkende å være naturlig og en sterk urkvinne? Er ikke dette likestilling gone wrong?

Stort sett holder vi 'naturfantaster' munn fordi vi forstår dem som må eller bør ta keisersnitt pga risiko eller de som må, etter hard og tapper jobbing, gi opp ammingen av en eller annen grunn. Vi holder også munn fordi vi selv er så trygge og sikre i vår sak at vi ikke har interesse av å prøve å (ofte forgjeves) overbevise noen som allerede ser på oss som eksentriske hippiemammaer.

Jeg vil først og fremst rette fokus på barnet. Jeg ser ikke et ord om hva som er til barnets beste i gårsdagens kronikk - jeg ser kun selvsentrert egoisme og frykt. Vi urkvinner har barnet som absolutte førsteprioritet; det er derfor vi gjør som vi gjør.




Jeg vil presisere at kritikken ikke er rettet mot kvinners valg eller situasjon, men mot skribentens snevre holdninger og faren ved å videreføre disse til Norges fremtidige mødre.

Via Facebook har jeg samlet et relativt stort knippe kommentarer som jeg vil dele. For disse kvinnene sier det bedre og vakrere enn jeg selv klarer.

 

 

"To forskjellige mennesketyper:
De som omfavner alt det moderne tider har å by på, uten å se seg tilbake. Mister helt kontakten med det dypt menneskelige, og livet skal være så perfekt og lidelsesfritt som mulig.

Også har du de som søker å være i kontakt med seg selv, med det naturlige mennesket i seg, og som så noe mer kritisk vurderer hva de moderne tidene har å by på før de velger hva de vil benytte seg av.

Det forbrukende menneske vs. det bevisste."

- Katrine

 

"Kvinner som sliter med ammingen er en stor andel av dem som tviler på at de får det til. Menneskeheten har mistet troen på at vi klarer det vi er skapt til å gjøre - uten sykehus, x antall ledninger og assistanse fra legepersonell fra begynnelse til slutt. Det er supert at vi har en løsning når det ikke går som forventet, som kan redde både mor og barn, men denne løsningen nærmer seg kjapt å være normalen.

Jeg synes det er flott av vi har kommet så langt i utviklingen at vi kan bistå dem som ikke kan ha normale fødsler. Jeg mener at de som kan, de bør. Av respekt og hensyn til de som ikke kan. Unødvendige keisersnitt utsetter andre operasjoner og opptar viktig helsepersonell. Det tror jeg og er litt av en realitet med smertelindring og.
Det er unødvendig av folk å stå fram i media og gjøre medisinert fødsel til noe normalt, det er jo ikke rart damer har mistet troen på at de klarer å føde selv. Spesielt når en mannlig lege, som så vidt jeg skjønte ikke en gang jobber med fødende kvinner, forteller at det nærmest er unaturlig å føde naturlig.

Hvorfor får ikke de som føder naturlig, ammer barna sine, praktiserer samsoving, blw og tilknytning noe "oppmerksomhet" i media? Hvorfor skal de som tydeligvis innerst inne har dårlig samvittighet for at de doper seg ned ved fødsel og ikke gidder og amme og begynner med kjøpegrøt når ungen såvidt er blitt tre mnd hakke på oss?"

- Anne Karin

 

"En fødsel er 100% naturlig å gå igjennom. Helt greit; noen havner på operasjonstuen pga komplikasjoner og må snittes. Vi mennesker er så grådige. Noen blir sikkert sinte nå. Men i dyreverden så er det faktisk sånn at de som ikke kan føde eller er så stresset for å gå drektig eller for selve fødselen ikke blir drektige nettopp fordi naturen luker bort de individene som ikke skal gå videre i avl. Sånn er det egentlig i menneskeverden også. Men vi er blitt så flinke til å skjule denne biten. Sannheten er bare det at: fortsetter vi å produsere barn etter folk som ikke kan gå gjennom en fødsel; eller som opplever store depresjoner under svangerskap og etter fødsel; eller som ikke tør å føde og bestiller keisersnitt; folk som dytter i seg mengder med smertelindring og heller ikke vil eller kan amme barnet sitt, så ender menneskeheten opp med å bli utrolig ubrukelig til slutt.. Plutselig en dag etter årevis med "falske" svangerskap så er det ikke en eneste kvinne som kan føde selv. Ingen ammer barna sine og alle har mistet den arven som er meningen de skal ha. Svangerskap og fødsel er en fantastisk opplevelse. Det er faktisk det flotteste man kan oppleve selv om det er smerter med inni bildet. Og jeg sier ikke det at man ikke skal kunne hjelpe de som faktisk trenger hjelp når de står med bena midt oppi det. For det må vi jo. Men naturen er skapt, man skal ikke klusse for mye med den. Det er en grunn til at ting fungerer eller ikke fungerer og den naturlige veien for et foster å komme ut er gjennom en fødselkanal enten man vil eller ikke."

- Torunn Johanne

 

"Jeg klarer bare ikke å fatte på hvilken måte urkvinnene er problemet her. Kvinner er kvinner verst. Er ikke det undertrykkende?

"En norsk undersøkelse viser at kvinner som sliter med å få til ammingen har fire ganger så høy risiko for å være blant dem som blir rammet av en fødselsdepresjon." så da skal alle la være å amme? Da blir det jo nettopp mer depresjon da. Hva med å heller tenke tiltak og forebygging? Nettopp epidural og fødsel har jo også mye å si her...
Alt er så totalt misforstått.."

- Vilde

 




 

"Hva med de som ikke sliter med ammingen da..? Skal unge jenter skremmes til å tro at amming er noe man "må slite med, få depresjoner av"? Og hva med alle godene ved amming, for både mor og barn? Er det glemt plutselig?"

- Anonym

 

"Hele ironien ligger jo i den setningen. Nettopp amming er jo nettopp VELDIG forebyggende mot depresjoner!"

- Vilde

 

"Er det ikke vondt å føde uansett, da? Med keisersnitt blir man jo snittet opp, og med epidural så får du likevel vondt under selve fødselen? Naturlig derimot så slipper jo kroppen ut fantastiske hormoner som ikke lindrer smerten under fødselen, men gjør at den er glemt i det barnet er der. Å den lykken og den kjærligheten ville jeg aldri ha byttet ut med noe!
Og er det ikke også slik at keisersnitt og epidural er ting som fører til en mer trøblete ammestart? Arg! Hvor har logikken dratt?!"

- Balbina

 

"What!!!!!.... Blir bare sint jeg!!! Ja, til kvinnekraft. Hva i himmelens navn er det som er så skummelt med oss kvinner da? Jeg ser på denne artikkelen som kvinneundertrykkelse på sitt verste."

- Åse

 

"Moderne mennesker på generell basis har et usunt forhold til kropp, smerte, død, sex, natur, mat osv. Er det ikke på tide at vi tar litt ansvar og ser hva vi faktisk holder på med? Vi tåler så uendelig mye mer enn vi tror, og dette kommer fra en "urkvinnehauk" som har født naturlig uten noen leger eller unødvendig tull og tøys. Kvinner er det tøffeste, råeste, vakreste som fins. Jeg er vel både ekstrem og provoserende urkvinnehauk når jeg sier at fri oss fra plastelskende, barneneddopende, pilleelskende, smokkefanatiske, rosadillete kjønnsdiskriminering s - fremkallende, angstsmittende moderne kvinner! Da var det veiet opp vel?!"

- Linde

 

"Dette vitner om en forutinntatt skribent som er langt ut på jordet her. Og når det er sagt, så føler jeg meg som en urkvinne selv om jeg har hatt 3 induserte fødsler av 4, med smertelindring. Man er så opptatt av å sette i bås. Den frie tanke blir mer og mer fraværende i det man leser av diverse innlegg i mediene om dagen.

Det er så rart og så spesielt dette med fødsler. Så uforutsigbart og spennende. Bare det å gå gravid og føde er i seg selv urkvinne nok for meg. Det å gi barna sine en kjærlig og god oppvekst er urkvinne nok. Det å adoptere er urkvinne nok. Og etter å ha vært med på et antall keisersnitt, så ser jeg at den mammaen på operasjonsbordet med en liten bylt i armene, hun er urkvinne hun også

Det bør ikke være en krig mellom kvinner som velger ulikt, men heller rettet mot et system/samfunnsfokus som ser bort fra det naturlige og som ser på det naturlige som avvik eller trend. Slik det ble illustrert et sted her: bæring er ikke en trend-barnevogn er, samsoving er ikke en trend-sprinkelseng er, amming er ikke en trend osv. Og så alt denne elendigheten med ekspertveldet som gravide og småbarnsforeldre møter. Det er null rom for naturlige instinkter. Og til sist, kvinnerollen og alle forventningene som ligger på oss."

- Ester

 

"Jeg digger ikke at all pro-natur UTEN UNNTAK blir oppfatta som anti-alt annet. Når jeg er skeptisk er jeg skeptisk til overordna, samfunnsbestemte holdninger, ikke enkeltpersoner og deres erfaringer. Jeg vil være med på å gi andre en åpning til det mirakuløse vi ubestridelig kom fra, alle som en, nemlig naturen. Hvorfor må det alltid oppfattes så fjernt fra det??"

- Helena

 

"Artig med sånne som tror de er feminister, men så har de egentlig ikke forstått noen ting.

Hilsen feminist og urkvinne."

- Guro

 

""Urkvinnen dør gjerne, hun, under fødsel. På verdensbasis dør 1000 kvinner, hver dag" ... Syns egentlig dette var fjollete lesning...at kvinner dør under fødsel er vel neppe avhengig av tilgang på epidural eller ikke!!! Sist gang jeg leste statistikken, var det på årsbasis 5 kvinner i Norge som døde ifm svangerskap...og da var svangerskapsforgiftning viktigste årsak!!...klart det er annerledes i andre, mindre priviligerte land - men det har vel mer med infeksjoner og mangel på utstyr ellers å gjøre... kroppen vår tåler myyye mer smerte enn vi selv tror!! ...og - i bunn og grunn - er det ikke opp til enhver kvinne å bestemme selv, så langt det lar seg gjøre??

Jeg var fullt bestemt på å føde begge mine uten smertestillende...ikke fordi jeg er urkvinne og slår meg på brystet..ikke fordi jeg er imot smertestillende eller redd for det - men fordi jeg ville oppleve på best mulig måte alle inntrykk - også smertene...og er man innstilt på dette og forstår hva det innebærer (iallefall til en viss grad), så tror jeg traumene stort sett uteblir - så lenge fødselsforløpet er "normalt" iallefall..og skjer det noe underveis, så er det kanskje mer redsel enn vondter som tar overhånd!!.. Vondt er det uansett - men det viktigste er jo å fokusere på den deiligste karamellen som venter rett rundt hjørnet..det er verdt hver eneste rie!!"

- Desirée

 

 "Tror jeg er en urkvinnehauk, "well, shoot me". Så hva er poenget med å publisere slik skremsel? Som om de fleste kvinner blir traumatisert av en vanlig fødsel uten smertelindring. Jeg er ikke i mot smertelindring. Men det er da ikke vits i å proppe tanker inn i kvinner som ikke har født enda at hvis de ikke tar smertelindring så traumatiseres de. Føles ut som det er det de sier. Når man er midt i det så er det vel ikke vanskelig å spør etter det om man kjenner at det blir for mye? Og er det for seint for epidural, så er det som regel ikke lenge igjen, ellers så får man annet som kan lindre også.

Jeg har hatt to fødsler uten smertelindring. Og jeg er ingen superkvinne. Jeg er helt normal, og det gikk bra."

- Silje

 

 

Selv ønsker jeg å gjøre livet mitt så naturlig som mulig, både for meg selv, barna og dyra mine. Jeg har født et av tre barn hjemme, jeg ammer gjerne til de er over 2 år (og gjerne offentlig), jeg diskuterer med helsesøster som mener at barna mine bør sove i egne senger og at de må lære å sovne selv, og jeg står på mitt når andre kritiserer meg for at jeg nattammer, samsover og "bærer istykker ryggen". Jeg er en urkvinnehauk, en ekte feminist, en naturligfantast og en jordnær mamma som prøver så hardt hun kan for at barna skal være elsket, trygge og sunne.

 

Er det ikke dette som er normalt? Og er det virkelig kvinneundertrykkende? Jeg føler meg naturlig normal, frigjort og STOLT.





 

Signatur
Skriv skademelding her!

Konsertbilder av bassmann og Images At Twilight!

I fjor høst spilte bandet til mannen min, Images At Twilight, konsert på John Dee i forbindelse med 10-års jubileet til Helvete Magazine. Du kan lese om arrangementet og bandet HER.

Jeg var ikke der, men jeg har fått tillatelse av Helvete Magazine til å legge ut noen bilder de tok av bandet. Opphavsrett osv folkens! Bildene er tatt av journalist/photograf Tina Pammer/Helvete Magazine.

Kule bilder og de har en særdeles spennende tid framover med ny skive som slippes veldig snart!! Mer om det når den er ute :)

Signatur
Skriv skademelding her!

Pakke fra Lush! Oh, so luscious... ♥

Hei på dere!! Long time, no glancing og så Widerøe. Håper livet gliser og at huden deres behandler dere bedre enn min (som er vintertørr og kvisete...tmi..).

For sirkus en uke siden fikk jeg en pakke fra Lush

For dere som ikke kjenner til Lush, så er det altså et merke som lager fersk, håndlaget og relativt naturlig kosmetikk. De tester ikke på dyr og produktene deres inneholder kun små mengder med sulfater og sånt vi ikke liker så godt. De har kjempet mot dyretesting i 30 år og de har til og med pakketeip på boksene sine med illustrasjoner og antidyretestingstuff, bravo for det!!!

Jeg visste ikke hva det var i pakka, men håpet på noe jeg kunne teste ut her. Jeg nevnte videoblogg...og de sendte meg.......



*trommevirveeeeeeel*


Dusjsåpe, shampo og hårparfymebalsam(?) !


Haha...sneaky.. Jeg holdt på å tolke det som en utfordring! Meeen jeg feiga ut. Dusjvlogg lissom. Kanskje en annen gang ;)

Grunnen til at jeg har venta en uke med å lage denne "omtalen", er at jeg ville bruke produktene et par ganger først så jeg faktisk kunne gi en skikkelig omtale...u c? UanZ. Her er hvertfall min (ærlige) mening om produktene jeg fikk:

Grass, shower gel.
Denne gjør åpenbart akkurat det den skal, å gjøre huden ren :) Mulig den er litt sterk for meg som har ganske tørr hud, men den skummer godt og gjør jobben. Lukter...litt blanding av gress (duh), skog og mann. Syns kanskje lukta var litt for maskulin til meg, men absolutt en god og annerledes lukt. Denne trenger man bare litt av også, så den er drøy i bruk. :) Såpa er vegansk og den minste flaska koster 102 kr.

Rehab, shampo.
Som dusjsåpen gjør denne shampoen også jobben sin, den skummer godt og vasker håret skikkelig. Nå bruker ikke jeg mye stylingprodukter i huet mitt, så jeg vet ikke om den fjerner slikt effektivt, men det vil jeg tro. Den fjerner hvertfall hodebunnsfett (mmm, yummy) og minner litt om en renseshampo. Igjen er denne nok litt for uttørrende for mitt hår, som er særdeles tørt, men for folk med normalt til fett hår så er den sikkert superduper. Lukta er igjen litt maskulin! Likevel god og annerledes denne også, men egner seg kanskje best for et mannehue. Denne er vegansk og koster også 102 kr, for den minste flaska.

Happy happy joy joy, conditioning hair perfume.
Egentlig så gjør ikke denne så mye for mitt tørre hår; den gir kun litt fuktighet. MEN!!! Jeg simpelthen eeeelsker lukta!! Åhhh....den lukter så digg... Flere ganger daglig sitter jeg og snuuuuser på håret mitt og lukta sitter i veldig lenge. Hårparfyme? Ja, til å parfymere håret er den fantastisk. Denne kommer jeg til å bruke etter hårkur eller hårmaske tenker jeg. Sååå god lukt! Elsker den! Igjen vegansk og prisen på den minste flaska er 124 kr.

Konklusjon:
Fornøyd med produktene og kan varmt anbefale dem, men til noen uten tørr hud og tørt hår.

Hurra for Lush og jeg gleder meg til neste gang jeg har mulighet til å bestille noe derfra. Kommer hvertfall til å kjøpe øyekremen deres, siden jeg trenger det. Den heter Enchanted Eye Cream. Og selvsagt har jeg lyst til å prøve masse annet, helst ALT, men jeg ække akkurat millionær heller.

Sjekk ut deres nettbutikk her og legg igjen en kommentar hvis dere har prøvd disse produktene, er enig eller uenig med meg og om dere vil ha mer av denne typen innlegg.

Jeg har et lignende ett i gjære og et annet om noe heeelt annet. Så følg med ;)

Ha en fabelaktig dag, vi sees! ?

Signatur
Skriv skademelding her!

Jeg har leid ut klærne mine.

Japp! Jeg ble kontaktet av et malingsfirma som ønsket å leie et spesifikt vikingantrekk til en photoshoot for en reklame elns. Hvor kult ække det da??

Hva har et vikingantrekk med maling å gjøre, spør du? Det lurte jeg også på, til jeg så logoen deres som er en sånn vikinghjelm med horn på :p

Så jeg leverte en boks med stasj til dem i går, de var ryddige og hyggelige, hadde kontrakt og pengene var på konto til rett tid.

Tenkte egentlig å vente med å si noe om det til jeg fikk se bildet eller reklamen og evt fikk lov til å dele dette med dere, men ville si det likkavæl. ;) Og det er jo ikke sikkert jeg får dele det uansett.

Kjolen er egentlig mammas og er kjøpt i en liten, gammel landsby på Mallorca. Skinnskjørtet er sydd av meg, redesign av en gammel skinnjakke som pappa kjøpte på bruktmarked da jeg var liten og som han har brukt nesten i fillebiter. Videre er det en del smykker og vikinggear som jeg har kjøpt på vikingmarkeder og middelalderfestivaler. Øreringene med runer på har jeg fått i gave av mormor ♡

Bildet av antrekket :

Signatur
Skriv skademelding her!

Jeg HAR planer, altså!

Så ikke gi meg opp - jeg beklager at jeg har vært så fraværende. Verdens dårligste blogger. Vet dere hvorfor??

1. Fordi det "forventes" morsom tekst, flotte bilder og interessante tema. ALLTID OG HVER GANG. Jeg klarer ikke å alltid gulpe opp bra greier. Så heretter skal dere få mer...gulp. Jeg liker ikke helt det der forventningspresset om at alt skal være så spesielt hele tida. For eksempel så sminker jeg meg bare innimellom, og jeg syns egentlig det er litt kjipt å poste bilder av meg selv når jeg er usminka og ser ut som en sliiiiiten trebarnsmamma (som jeg er). Men der skal jeg skjerpe meg - dere får ta meg som jeg er.

2. Bildene, ja de ligger på minnekortet mitt i kameraet i stua oppe. Jeg må gå opp og hente kameraet og så tømme det og så redigere og merke og sortere og poste og skrive .... TILTAK! Så bildene får bare komme når de kommer.

3. Jeg har ikke tid til å utsmykke innleggene og skrive en hel masse supert. Jeg har tid til å skrive i ti minutter innimellom, som nå, men da får dere bare leve med at jeg trøkker ut litt tekst og ferdig med det.

 

Men planene altså. Det handler om tid og effektivisering, yay! Jeg har tenkt å begynne litt med videoblogging. Men ikke noe sukkersøtt og utsvevende, det er ikke helt meg. Men heller noe jordnært, ekte, kanskje litt diy?? Det blir kult! Kanskje vi skal så frø sammen? Deal? :)

 

Snakkas! <3

Signatur
Skriv skademelding her!

"Vi rista rotta i en bøtte til den døde", sa Torkil Risan på P3 Miksteip.

Risan er programleder både i P3 Miksteip og i diverse barneprogrammer på NrkSuper. Jeg satt og hørte på Miksteip på vei til barnehagen i morges da de begynte å prate om mus og musefeller. Jeg hørte ikke egentlig så godt etter - til dette med rotta dukket opp. Det skal sies at jeg da hadde to barn i bilen, min jentebaby og sønn på 3 år. Risan forteller om at han hadde jobbet i matbutikk (el.l.) hvor de hadde sett en rotte ved frukten. De hadde så fanget denne rotta i ei bøtte, funnet noe papp som de hadde brukt som lokk og så hadde de RISTET så kraftig på denne bøtta at rotta døde. Dette fortalte han som om det var en helt grei ting å gjøre, mens han flira.

HALLOOOOOOOOO!!!!!!!!!!!????

 

For det første: sånt gjør man faen ikke!!! Èn ting er å ta kjapt livet av "skadedyr", det får være greit, men å RISTE IHJEL DYR er på INGEN måte okei!!!

For det andre: hvis man har gjort en sånn jævli STYGG handling som dette, som er dyremishandling på høyt plan, så bør man skamme seg såpass at man ikke sier det til noen!!!

For det tredje: man sier det HVERTFALL ikke på RADIO!!! Det er slik man skaper dårlige holdninger og bagatelliserer vold mot dyr (og folk). Ungdommer hører på radio, tror dette er helt normalt og så går de ut og skyter spurv med luftgevær eller knuser padder med stein. Og så gjør de noe værre når de blir eldre. Kanskje de etterhvert gjør stygge ting mot dama si.

Risan er altså mann som jobber i barne-tv. Forbilde? Nei takk.

Ken Wasenius-Nilsen, som er den andre programlederen i Miksteip, flira med når han pratet om dette. Jeg skjønner faen ikke hva som går av folk. Er dere FULLSTENDIG NEDSNØDD???

 



 

Jeg skrudde av radioen. Jeg har forøvrig aldri likt Miksteip så veldig. Men dette gjorde at jeg ikke har lyst til å høre på det igjen. Jævla slagg.

Signatur
Skriv skademelding her!

Magnetmoro

Trenger jeg å si noe mer?

Signatur
Skriv skademelding her!

Omg. Smartfon og mobilblogging!

Jeg har fått Samsung s4 active og jeg elsker den! Min første mobilblogg ... skal vi se...

På vei til Gjallarstadir vikingmarked i lillestrøm. .

Signatur
Skriv skademelding her!

Bursdagsmorgen og mimring om tjueårene

Tjueårene er forbi

I går var min aller siste dag som en kvinne i tjueårene og det fikk meg til å tenke gjennom noen ting. Tjueårene liksom passerte gjennom meg som i en revy - selv om jeg aldeles ikke var iferd med å ta repern riktig ennå. For det er vel oftest da denne revyen inntreffer.

Tredve år, ja. Den må smakes litt på! Det er ikke så ille tror jeg - jeg antar at førti er verre. Men tredve er litt rart likevel. Særlig når man tenker tilbake.

20. Jeg husker ikke hva jeg gjorde da jeg ble 20..... Øøøøøh. Må tenke meg om...         * *        Herlighet, så vanskelig det skulle være da? Jeg hadde bodd et par år på vestlandet, surra litt rundt og knota. Da jeg fylte 20 hadde jeg akkurat begynt på mekaniske fag på vgs - tenkte jeg skulle bli bilmekaniker. Dette var videregående skole forsøk nummer ...3. Yup. Men jeg var grisedeprimert. Var i et ......"uheldig" forhold og livet var vrient. Så jeg sluttet ganske fort.

På nyåret ble jeg gravid. En måned etter jeg ble 21 fødte jeg min første supernydelige gutt! Det hadde vært et mentalt tungt svangerskap hvor jeg var helt klar over at jeg omsider kom til å bli alenemamma. Noe jeg ble da gutten min var 5 mnd. Og godt var forsåvidt det, men 21 år og alenemamma er ikke bare-bare heller. Men vi klarte oss! Jeg jobbet i stall og lillegutt var med. Årene som fulgte var tøffe, men jeg og sønnen min hadde det veldig fint sammen. Etterhvert tok jeg voksenopplæring på videregående og fikk den studiekompetansen som jeg så lenge hadde prøvd å få... ;)

Og da guttungen var 4 og jeg 25 traff jeg mannen som jeg er gift med i dag. Vi giftet oss rett etter jeg fylte 27 og samme høst fødte jeg sønn nummer 2 :D Ved juletider samme år fant jeg mine første grå hår. På nyåret flyttet vi til det småbruket vi bor på nå, sammen med to hester og en trofast gammel hund som jeg har hatt siden før jeg ble 20! Tenk det...

I mai i år, fikk jeg mitt tredje barn - verdens vakreste lille jente. Og nå er jeg altså 30. Dagen er over, klokka er snart halv ett og det er igrunn leggetid. Men jeg vil ha dette ute av verden først ;)

 

 

Og tredveårene kom

Vet ikke om det er så vanlig med bursdagsforsetter, men jeg vil hvertfall at tredveårene min skal bli mer mine glansdager enn tjueårene. Jeg vet mer, kan mer, har kontroll og har et stabilt liv. Jeg krever mer, tåler mer, gir mer og har mer. Og jeg elsker mine barn, min mann, min familie og mine dyr så høyt at jeg kan ikke be om noe mer.

Men jeg har planer! I løpet av neste år blir det antakelig småbruk-kjøp sammen med pappan min. Det blir uhyyyyre spennende. Jeg kan nevne noen ting, som en slags teaser ;) Hester, kjøkkenhage, gressproduksjon på gamlemåten, semi-selvforsynthet, villsau, kanskje et par dølafe, høns, bier, smie, prosjekter, tømmer, skog, luft, fred, eget, harmoni, lek, lykke. Jeg gleder meg. Mitt neste tiår kommer til å ta igjen for alle tunge tanker og vanskelige tider. Det er ganske sikkert!

 

 

Min bursdagsmorgen

Jeg ble "vekket" av mannen min og eldstesønnen min som kom inn på soverommet, hvor jeg allerede har begge de minste på hver min side. De kom med nybakte eplemuffins, gaver, lys, store smil, klemmer og heeeele bursdagsangen <3 Ååå, så koselig! :D Her er et knippe bilder - jeg gadd dessverre ikke å rotere. ;)





Et par ting som må byttes, men det blir bra :D

Jenta mi har kjøpt topp til mamman sin <3













Mannen min har laget smykke til meg av kvarts som vi fant ved setran vår i Valdres :D

 

G'natt!

Signatur
Skriv skademelding her!

Oppdatert ønskeliste!!! Jeg blir 30 om to uker, og jeg gleder meg faktisk :)

Ja, om to uker blir jeg voksen haha. Eller?

Uansett. Jeg elsker å få gaver, så ønskelisten min er herved oppdatert *flirer*

HER!!!

 

Valdres-bæ.

Signatur
Skriv skademelding her!

Vikingfestival 2013 - Slaget på Borre

Jeg, mannen min og våre tre barn var på Borre i Horten i starten av juli. Dette var ikke det vanlige vikingmarkedet ved Borrehaugene som vi var på i fjor, for etter hva jeg har skjønt har Borre og Borg (Sarpsborg) marked annethvert år. Men dette var altså Midgard Historisk Senter sin første vikingfestival i forbindelse med nyåpningen av den fantastisk flotte gildehallen deres. Se mer info og bilder HER.

Jeg gledet meg SKIKKELIG, for det var så utrolig koselig å være der i fjor. Jeg elsket atmosfæren nede ved gravhaugene og det flotte, innholdsrike markedet. Så derfor var forventningene rimelig skyhøye. Jeg hadde også sett for meg dette slaget som noe....storslagent. *høhø*...

Gildehallen var fantastisk, både utenpå og inni. Virkelig imponerende var den! Men resten skuffet langt inni margen. Beklageligvis! Slaget var festlig å se på, men det blir litt for "slapt" for meg når krigerne bare legger seg ned og spiller død uten at de har verken deltatt eller blitt rørt av noe våpen. Jeg forstår at det er mye arbeid og trening rundt hærkamp, og jeg vet at det er dritvanskelig å få det til å se ekte ut uten at man faktisk skader hverandre. Men man kan ikke være redd for å få et blåmerke eller tre....hvert fall ikke vise det! Og jeg blir litt flau når jeg ser store, barske vikinger som gjemmer seg og ser ut som pysete jentunger. Jentene som var med på slaget var faktisk mye tøffere!! :)

Også var det stedet... Gildehallen var som sagt nydelig, men det var lite sjarmerende at den lå klint opp til bilveien og området rundt var som en støvete byggeplass med masse grov grus. Urk! Nede ved Borrehaugene er det gode, myke stier på fuktig skogsbunn og gress og mmmmm.... Så neh.

I tillegg var det få boder og ingen kjentfolk.

Anywho - her er det noen få bilder!

 

Vi måtte stoppe og redde en flue som hang fast i vindusvisker'n.







Døde krigere.



*popp* Levende krigere.





Mannen og mellomtrollet.



Fiiiin!



Se så fint lyset stråler ned fra taket !



Mmm, jeg vil ha.





Munin.



Mej.

 

Jeppsipeppsi.

Signatur
Skriv skademelding her!

Oslo Middelalderfestival 2013

...som var i JUNI. Jeg er så flink til å blogge atte - riktig så oppdatert! Næt.

 

 Flinke Patrask :) (Ikke min video!) Virkelig stemningsskapende <3

 

Det var deilig å sette igang årets festival-/markedssommer, for middelalderfestivalen er den første for vår del. MEN! Jeg må jo si at selv om middelalderfestivalen er både koselig og innholdsrik med massevis av spennende boder, herlig musikk og diverse underholdning, så syns jeg den har blitt litt vel kommers. Det blir for mange "turister" og østeuropa-boder for min del. Ikke noe galt i det i og for seg, men det blir en eneste stor kjøpefest og det liker jeg ikke helt.

Dessuten ligger middelalderparken i Oslo midt i ... Oslo. Og den er omringet av masse (og jeg sa MASSE!) byggeplasser og heisekraner og biler og bråk og alt sånt som ikke passer inn i middelalderen og det syns jeg forstyrrer en hel del. Sånn var det i fjor også. De blir liksom aldri ferdig å bygge!

Også blåste det veldig, noe som er uheldig med en pitteliten baby som ikke får puste når det kommer litt vind i fjeset <3 En skal tidlig krøkes og så videre! Og når både hun og mellomtroll på 2 1/2 var sutrete og håret mitt blåste til alle kanter, så tok det ikke så lang tid før vi satte oss fornøyde i bilen og putret hjem igjen.

Men! Jeg møtte endel kjente, flotte mennesker, så både hærkamp og ridderturnering, hørte/så Patrask og handlet spekepølser (åhhhhh, jeg elsker spekepølser....) og bue til mor! :) Så det var ikke bare negativt altså. *glise*

Fikk ikke tatt så fryktelig masse bilder at det gjør no, med unger og vognmas, men her er noen få jaffal!









 


Patrask!





Nydelige Renate / Branna Laurelin :)

 



Dette er Jeanette sitt bilde! Håper det er greit at jeg låner det, Jeanette... ;)



Jeanette og Marion :D





Dagens outfit. Horribelt stressbilde av en litt sliten mamma ;) Og min nye rytterbue! :D

Og det var det ! :)

Signatur
Skriv skademelding her!

Ungtantebesøk og kunstgave

For et par uker sida hadde jeg besøk av min fine, gode tante June!

Sprøtt egentlig, det der. Hun er halvsøstra til mamma, og vi har aldri hatt kontakt før jeg ble sammen med mannen min for 4 1/2 år siden. Vi har nemlig en gooood del felles kjente, og så "fant vi hverandre", som det heter ;) Hun er noen å yngre enn meg og samtidig grandtante til mine barn, og det er jo litt festlig. Ikke er hun på noen måte tantete heller, hehe.

Vel, hun hadde med sin kjære og vi hadde en veldig koselig grillings på leirplassen vår. Det ble til og med litt bueskyting :)

Har ingen bilder fra dagen, men ville poste et bilde av kunsten jeg fikk av henne! Det er hennes kunst inni og så jobber hun på rammeverksted, så rammen og jobben er jo et kunstverk for seg selv ;) Utrolig koselig og personlig gave, som jeg ble veldig glad for. <3

 

 




Signatur
Skriv skademelding her!

Dagens nakne sannhet

Man leser blogger - om nesten uoppnåelige liv, spennende hverdager og jenter med perfekt utseende. Übersunne, spreke, kunnskapsrike, kreative og whatnot. Det kan ta motet fra de aller fleste, ja til og med gjøre noen ulykkelige og deppa. Nå har det seg jo slik at ALLE har dårlige dager, nedturer, problemer av ymse slag, dårlige hårdager og kviser.

For min del brydde jeg meg mer om slikt da jeg var yngre og syns det er godt å være tryggere på meg selv (noe som har kommet med alder og erfaring), og nå gir jeg blaffen - stort sett! Men det er jo dager jeg sammenligner og ønsker at jeg "var mer". Og de dagene lurer jeg feks på hva andre mener om meg og evt hva jeg kunne blitt bedre på. Heldigvis er jeg relativt selvsikker og trygg og slipper å bekymre meg for mye med dette :)

Vil også legge til at jeg, som mange andre, legger vekt på de positive tingene i livet når jeg blogger. Både fordi jeg ikke vil kjede dere med hva jeg spiste til middag (med mindre jeg skriver et matinnlegg hehe), fordi jeg ikke vil ha en sytete blogg og fordi jeg ikke vil utlevere for mye personlige saker.

 

Men noen ting kan jeg godt dele, bare for å være litt realistisk :)

Here goes. *kremter og strekker seg litt*

 

  • Jeg sitter for mye foran pcen, noe min mann irriterer seg grønn over.
  • Jeg har grå hår.
  • Jeg føler meg ofte utilstrekkelig - noe som kanskje hadde vært bedre om jeg satt mindre foran pc'en heh.
  • Jeg har en permanent blåveis under høyre øye (et uhell som toåring elns), som jeg sminker vekk, men som begynner å plage meg.
  • Jeg har opplevd mye dritt, som så mange andre, og har problemer med å stole på folk - og dermed knytte meg til folk.
  • Jeg liker ikke å se folk i øynene. Fordi jeg ikke vil at de skal se inn i sjela mi.
  • Jeg har hatt rusproblemer. Litt piller og alkohol, men mest hasjrøyking.
  • Jeg har hatt psykiske problemer, som angst, depresjoner og selvskading.
  • Jeg har ofte dårlig råd, pga kun èn inntekt, noe som sliter på alle og enhver.
  • Jeg ønsker å være mer kreativ, men mangler tid og talent.
  • Jeg vet at jeg kan synge, men tør aldri å la andre enn barna høre tonene mine.
  • Jeg har masse cellulitter, dissemage og hengepupper. 3 barn tar på.
  • Har kun videregående skole (voksenopplæring) og skulle ønske jeg "var noe".
  • Jeg har ganske lite arbeidserfaring - pga utdanninger som har gått skeis og barn. Det er ikke så digg for selvbildet, sånn egentlig.
  • Jeg savner gode venner. Jeg har èn nær venninne, som jeg ser for lite og savner. Et eksempel: i bryllupet mitt var det kun hun som kom. Hadde bedt endel barndomsvenninner - ingen av dem kom. Da vet jeg hvor jeg har dem i det minste. Tid er et issue her, men jeg savner likevel å ha noen jeg kan prate ofte med, treffe uten styr og kleinhet.....og ha det gøy med.
  • Grunnen til lite venner er nok at jeg er en skikkelig einstøing. Også er jeg litt sær. Og stiller høye krav til folk. Ofte for høye.
  • Jeg har brukt hele livet på å finne meg selv. Fant henne for et par år sida.
  • Jeg har hatt mange forhold og "flørte-greier"....... Jeg er veldig glad for å være gift og ha familie og slippe det ustabile livet jeg hadde før.
  • Jeg kan virke arrogant. Innimellom er jeg kanskje det - hvis det er i en samtale om noe jeg kan. Andre ganger kan det være fordi jeg er usikker eller sjenert.
  • Jeg er innimellom veldig sjenert.
  • Jeg blir litt fort irritert.
  • Er kjempeflink til å utsette ting.
  • Jeg har fordømt dårlig syn og kan vel kalles svaksynt. - 8,5 lism.
  • Jeg kommer ofte for sent og har nesten alltid dårlig tid.
  • Jeg har irriterende god luktesans og plages ofte av vonde lukter.
  • Jeg røyket i mange år.
  • Jeg er litt lat.
  • Fingrene mine er veldig lite grønne.
  • Jeg er et rotehue uten like.

 

 

  • Og sist, men ikke minst: grunnen til at jeg blogger så sjelden er at mange av de bloggene jeg leser er så gjennomførte og "forseggjorte", og jeg ønsker å være like gjennomført. Og ta like flotte bilder. Man kan jo få prestasjonsangst av mindre.

 

 



 

Signatur
Skriv skademelding her!

Miljømessige forandringer og nye innkjøp

Jeg bruker lite penger på klær. Dvs, jeg skulle gjerne shoppet mer - miljøbevisst selvfølgelig, men jeg har verken tid, penger eller ork til å tråle butikker og bruke masse penger på ting jeg kanskje egentlig ikke trenger. Så klær handler jeg 2-3 ganger i året, og da kun gjenbruk eller salg og ting jeg faktisk TRENGER. Samme med sko og andre ting egentlig. Bortsett fra når jeg er på markeder da, for da hender det jo at jeg finner noen skatter med navnet mitt på. ;)

Såh! Jeg fant ut for noen uker siden at jeg mangler endel klær. Jeg har nemlig mye som er fryktelig slitt - som kan degraderes til bruk i stallen eller hjemmedaffeklær. Så jeg satte med ned med datan og bestilte litt klær på nett. Så behagelig shopping! Kjøpte endel gensere og topper fra Ellos og LaRedoute, for de hadde både mye på salg og endel klær i økologisk bomull. Tilogmed to par sko slang seg med. Og det ble ganske mange plagg for relativt lite penger :D Da blir Vikinghuldra fornøyd. Jeg bestilte dessuten et par bukser fra Etsy og en bluse fra Ebay... *stirre anklagende på*






Buksene er fra Luna Design og jeg elsker dem! <3

 

Også har jeg bestemt meg for å slutte å bruke shampoo. Både fordi jeg begynner å få ganske langt hår som jeg ikke ønsker å slite unødig på, og fordi jeg ikke vil utsette miljøet (eller lommeboka) for unødvendigheter. Og man trenger ikke vaske håret med såpe! Det tar visst noen uker før hodebunnen venner seg til å ikke bli uttørket til stadighet, så man må tåle en stund med fett hår. Det går fint. Jeg bruker balsam uten silikon og hårolje. Akkurat nå har jeg Maroccan Oil-produkter. Men kommer til å finne en enda mer miljøvennlig variant. Skal teste en balsam fra Green Spirit. Også kommer jeg til å bruke endel hårkurer, både kjøpekurer og kjøkkenkurer ;) Skal komme tilbake til dette senere.

Jeg har dessuten bestilt meg mensbeger :D Har ikke fått igjen mensen etter fødsel ennå siden jeg fullammer, men det kommer vel... *sukker* Og da håper jeg at jeg får til denne koppen og slipper å forbruke noe på det området. 3 gode grunner: dyrt, forsøpler voldsomt og bomullsplantasjer. Menskopp og naturlig smokk til lille nutte er bestilt fra Bleieboden.

Jeg har også byttet fra babyolje/mineralolje (som ikke egentlig bør brukes på hud siden den er full av parafin!) til naturlig planteolje uten parabener og annen dritt. Har byttet ut dusjsåpa også, til et naturlig/økologisk alternativ. Igjen fra Green Spirit. Det er ikke noe særlig dyrere enn i butikken heller, så hvorfor ikke prøve å være litt mer miljøbevisste OG gi kroppen bedre behandling?? :)

 

Har forresten vært på Oslo Middelalderfestival igjen, men det kommer i eget innlegg ;)

Signatur
Skriv skademelding her!

Litt kort om svartmaling av ugudelige naturforkjempere

Mannen min og jeg satt og skravlet om ...øøøø....... *humrer* Er ikke sikker på hva vi egentlig begynte med, men samma det.

Poenget var at:

Alternative folk (som oss?) som er opptatt av miljøvern, menneskeverd, dyrevern - vegetarianere, freganere, new-age-folk, hippier, konteinerdykkere, folk som lever i ett med naturen og tror på balanse og hverdagsmagi, som elsker, lever og ånder for frihet og en bedre verden - ja, dere skjønner hvilke jeg mener. Det er mange av oss. Og godt er det.

Disse menneskene, som er tvers igjennom GODE, blir veldig ofte sett på som onde hedninger - av kristne.

Hva kommer dette av egentlig? Er det SYND å være et godt menneske? Er man ond når man forsøker å bremse forbrukersamfunnets kvelende effekt på kloden vår? Når man prøver å redde verden fra undergang, slik at våre tippoldebarn også kan ha det fint? Er ikke det å være et godt menneske noe alle bør prøve å være, og det å være en god kristen bør også være synonymt med å være et godt menneske!

Er det bare at man er ikke er troende som er problemet? Det er horribelt at det skal overskygge verdiene her i livet. Religion bør ikke blandes inn i at man tar vare på kloden.

Jada, kirken gjør mye fint, de; de samler inn penger og hjelper sultrammede, foreldreløse barn, krigsrammede, syke osv osv - det er flott. Men så skal det misjoneres samtidig. For man skal jo tro på at Gud vil redde verden fra lidelsene - bare man TROR! Akkurat det gidder jeg ikke å diskutere - de får tro hva de vil. Men jeg syns ikke det har noe med saken å gjøre.

Og hvor mange kristne søppelspisende, konteinerdykkende veganere finnes det? Jeg har inntrykk av at det ikke er så vanlig. Rett gjerne på meg om det ikke stemmer.

Isåfall: det hjelper ikke å gi penger til sultrammede, for så å sitte å ruge på store biler, kjøpe Iphone, kaste tven man kjøpte for ett år siden fordi den var for gammel og spise masse storfekjøtt osv. Også skal man i tillegg svartmale og rakke ned på ikketroende HEDNINGER bare fordi vi ikke tror på deres Gud.

Dette skurrer. Og skremmer.

 

Jeg setter det kanskje litt på spissen, for det er sikkert ikke bare kristne som har denne holdningen- kanskje muslimer også? Og mange kristne og andre troende er jo også selvfølgelig opptatt av miljøvern. Men igjen: religion handler om noe helt annet enn å redde verden. Og de fanatiske religiøse får jeg helt fnatt av. Hedenskap er faktisk et veldig godt og naturlig "skap" - det handler jo bare om å være i ett med naturen. Vi er ikke onde.

Ugg, ofte skulle jeg ønske jeg tok opp enkelte samtaler. Gode poenger blir ofte glemt når man finner mange ;)

 

Hva mener dere?



Signatur
Skriv skademelding her!

Min naturlige hjemmefødsel - instinkter, trygghet og lykke

Vi har som kjent planlagt hjemmefødsel, noe som ble bestemt ganske tidlig. Du kan lese mer om det her. Vi har gledet oss utrolig masse til å få oppleve dette og jeg har til tider vært redd for at noe skulle skje slik at vi ble nødt til å dra på sykehus likevel. Men det slapp vi, og jeg skal si det var godt vi IKKE skulle dra noe sted. For da hadde vi ikke kommet lenger enn til postkassa og bilfødsel er vel ikke å foretrekke, vil jeg tro. Så heldigvis, jeg fikk føde hjemme som normalt! Og for en fantastisk opplevelse som er helt annerledes og så mye bedre enn en sykehusfødsel...

Jeg hadde altså termin på mandag (6.5), og hadde ikke kjent noen tegn til forestående fødsel. Jo, litt mer kynnere (trenings-rier) enn vanlig, men det er jo normalt når man nærmer seg. Jeg hadde prøvd å spise sterk pizza, bevege meg masse, vaske hele huset, og da var igrunn sex den siste tingen på lista over ting som kan sette igang fødselen. Vel, egentlig sto det øverst på lista, for det er jo en ting jeg VET fungerer, men tro meg - husvask er mindre slitsomt når man er over 40 uker gravid og tung som en hval... *ler* Men altså! (Og beklager sex-referansen, teheh...) Etter det var gjennomført, ble jeg liggende å sløve litt i senga. Hadde tenkt meg ned for å dusje og se siste episode av Game of thrones, men Martin mente jeg bare skulle bli liggende og få meg litt søvn, noe det har blitt litt lite av de siste månedene. Så Martin gikk ned og la seg på rommet sitt - ja, vi har separate soverom pga snorking og natterangling.

Det gikk ikke mer enn en times tid, hvor jeg lå og leste bok nr. 43 (!) av Isfolket-sagaen og knasket Gaviscon (halsbranntablettene som jeg har hatt cravings på de siste månedene), før jeg begynte å få vonde tak i magen. Først tenkte jeg ikke noe over det egentlig. Men når de kom igjen og igjen, og veldig fort begynte å gjøre såpass vondt at jeg måtte puste tungt, så fikk jeg vel mine "mistanker" om at sexen hadde gjort susen, haha. Hurra!

Riene begynte altså ca. 00.30, natt til tirsdag - en halvtime over termindato :) De var ikke regelmessige med en gang, så jeg var litt i tvil om de var "på ordentlig", noe som resulterte i at jeg bare fortsatte å lese en stund, mens jeg tok tida med stoppeklokke på mobilen. Kl. ett ringte jeg mannen min i etasjen under og ba ham komme opp en tur. Jeg underdrev en smule og bagatelliserte det hele en litt større smule, og sendte like gjerne mannen ned i senga si igjen. Var jo viktig at han fikk seg litt søvn før det EVENTUELT brakte løs, liksom. Vel...en halvtime etter kunne jeg jo se at noen var det UNDER 10 min mellom og hver rie varte i rundt ett minutt. Det er vanlig å kontakte fødeavdelingen når det er 10-15 mellom og de varer i 1 min. Ehm....ok.

Jeg gikk på do og tok klyster (noe som jeg anså som noe av det viktigste for øyeblikket, hehe), og da våknet minstetrollet på 2. Ringte mannen igjen og ba ham komme og legge guttungen igjen og at jeg var på do osv. Deretter karet jeg meg ned i dusjen. Ehm.......jeg kan tippe at jeg nå hadde rundt 6-7 cm åpning, men pyttsann. Etterhvert kom mannen ned og han fikk ringt jordmor. Omsider haha! Hun skulle kjøre ganske snart - dette var vel i 2-2.30-tida tenker jeg. Hun hadde heldigvis bare 15 min reisevei, så dette ville nok gå fint.

Jeg drev vel og merke fremdeles og bagatelliserte ting litt jeg da, selv om jeg nå sto i dusjen og pustet og peste og måtte lene meg fremover mot dusjveggen mens jeg vugget frem og tilbake hver gang jeg hadde en ri. Og jeg kjente jo at de igrunn var ganske vonde. Sa til mannen min at jeg trodde det nærmet seg, sånn eeeegentlig og at jeg måtte komme meg opp i stua - hvor det var planlagt at jeg skulle føde. Ehm, så måtte han gå opp til guttungen igjen, som ikke hadde sovnet ennå - hehehe. Så jeg tok rennafart mellom to rier, fikk tørka meg før neste - så en ny rennafart og kom meg opp trappa. Gikk jo fint, detta :D

Guttepjokken vår hadde fremdeles ikke sovna, han da. Så mens min kjære mann stresset litt med å få lagt på laken og greier på senga, finne fram alt utstyr osv, så ble jeg sittende litt inne hos han minste. Han lurte litt på hvorfor jeg hadde vondt, for nå greide jeg ikke å holde meg "normal" under riene lenger. Så jeg ble sittende på sengekanten og stønne litt. Fikk forklart ham at det var sånn det skulle være og at snart skulle lillesøster komme ut av magen. Vi hadde snakket mye om dette på forhånd da - også med eldstemann på 8. Han har forøvrig et ihuga sovehjerte og våkna ikke. Ennå...

Vel, jordmor kom 03.40. Hun fant i en fei frem utstyr og satt med meg gjennom et par rier. Hun sjekket meg 03.45, og kunne fortelle meg at jeg hadde full åpning (10 cm altså...) og at nå kom babyen straks! Dette var mens mannen min satt med minsten og prøvde å ringe broren sin som bor i nabohuset, men han tok jo ikke telefonen. Så når han hørte gjennom stueveggen at jeg hadde full åpning, så tok han lillegutt på armen og spurta ned til storebror som han nesten ikke fikk liv i. Plasserte lillemann der og spurta opp igjen.

(Imens:) Etter at jordmor hadde sjekket meg, kjente jeg at jeg var iferd med å få trykketrang og fikk hivi meg rundt i sofaen med en saccosekk-puff-ting foran meg mens jeg sto på knærne. Fødende blir stadig vekk lagt på rygg når de skal føde, ikke spør meg hvorfor - det er ganske logisk at det er verre å trøkke en unge ut og bortover enn nedover. Men jeg vil gjøre som jeg vil, det er mye derfor jeg ville være hjemme også. Jeg sa til jordmor etter hun sjekket at jeg tror vannet går snart, og hun kunne bekrefte det; det var like før og hun syntes jeg kjente kroppen min imponerende godt. Så, på knærne i sofaen, hengende over en puff begynte pressriene. Jeg tok det litt forsiktig, for jeg har lest at man ikke trenger å trykke seg blålilla i fjeset og ta helt av, som man ofte tror. Følte på instinktene mine og presset litt forsiktig. Da gikk vannet, 03.48. Det er igrunn ganske godt, for da gjør det ikke så innmari vondt lenger.

Så presset jeg litt til, bare forsiktig, og da kjente jeg hodet som gled lengre ned. Instinktivt holdt jeg igjen hodet litt med den ene hånda, for å ikke få rifter selv, og egentlig ha litt kontrollen på hva som skjedde. Og etter et par trykk til, kom hodet. Ved neste trykk kom resten av mitt lille vidunder til verden. Jordmor tok imot - det var vel igrunn det eneste hun fikk gjort, og det er vel det som er det mest ideelle; at jordmor bare tar imot babyen når den kommer ut og passer på at alt går trygt for seg. Og om det gjorde. (Takk, Annett Michelsen - du er den aller beste!)

Fikk snudd meg rundt og satt meg i sofaen, og fikk lillejenta mi opp på brystet. Oooo, lykke! Jordmor fortet seg bort til trappa og møtte mannen min som kom opp fra storebrødrene. Litt stressa, men en veldig rørt og stolt og lykkelig pappa fikk kikke på dattern sin for første gang. Satt der en liten stund, mens jordmor ordnet med papirene og til navlestrengen hadde sluttet å pulsere. Da klippet jeg over strengen og etterhvert kom etterbyrden. Ferdig! Fødselen tok 3,5 time og vesla var ute et kvarter etter at jordmor kom! Snart kom begge storebrødrene opp og hilste på lillesøster som allerede var igang med puppingen. Minstemann sa: "oj. oj. oj! bebi tomme ut av magen og inn i huset!" Hihi... Jordmor sjekket meg også, og jeg hadde ingen rifter! Great :D

Etterhvert kom både mamma og pappa, som egentlig skulle være barnepassere, men det rakk de jo selvfølgelig ikke, hehe. Størstemann gikk ganske fort og la seg igjen, for han var stuptrøtt (men også stolt og spent). Lillemann var oppkavet og overtrøtt, så han vimset litt rundt her og lekte med bestefar. Jordmor veide og målte lillejenta - 3800 gram, 51 cm lang og med hodeomkrets på 35 cm. Helt perfekt! Nå fikk pappan holde nurket også og jeg syns jeg så det blinke litt bløtt i de stolte pappaøynene. Jordmor var fornøyd med tilstanden og dro trøtt og fornøyd hjem igjen ca. halv 6.

Jeg fikk ganske snart karet meg opp av sofaen og ned i dusjen. Mamma var litt nervøs for at jeg skulle ramle i trappa, men det gikk fint. "Hvis du ikke er oppe igjen om en kvarter, så kommer jeg ned og sjekker på deg!" Hihi... Litt sliten var jeg jo, men det er jo ikke så uvanlig ;) Godt å få dusja og få på seg rene klær og sånt. Fikk fikset sofaen i stua og alt bare ordnet seg i en fei. Takket være mamman min.



Lillemann kom seg etterhvert i seng, og det samme gjorde jeg og vesle Oda Sigrid etterhvert, etter jeg hadde klemt ned no næring. Vi sov halvannen time eller no - så herlig! I 10-tida bar det ut i hagen med barnevogn og det hele, hvor mamma hadde ordnet med pølsegrilling rundt bålet. Helt fantastisk i det ekstremt flotte maiværet. Sola varmet og alt var perfekt! Vi gikk inn en liten tur etterpå og fikk slappet av litt til, men så ble det jaggu en liten tur ut senere også, hvor svigers kom og det ble kaker og kaffe i hagen. Mamma er en skikkelig event-dame med planlegging og detaljstyring i fingertuppene, så vi følte oss så oppvartet som man kan bli :) Tilogmed rosa plastkopper og papptallerkner og sjokokake med glitter og rosa hjerter <3

Senere kom jordmor tilbake for å sjekke at alt var bra, og ungene kom seg i seng (etter litt flere pølser) og vi fikk strålende middag (av mamma, selvfølgelig). Og SÅ fikk jeg sovet litt igjen. Dvs, det ble mye pupping og litt sove-fikling med Oda, men fikk sovet litt dagen etter også. Og i natt sov jeg vel nesten hele natta - bare med noen få puppinger. Så ting kunne egentlig ikke gått bedre - med noen verdens ting.

Nå ligger Oda i hengevuggen sin på soverommet, hvor hun nå har sovet i et par-tre timer alt, smågutta sover, mannen er nede hos svogern min og drikker te før han skulle fóre hestene. Jeg sitter her og er superhappy og litt trøtt - skal finne meg et stort glass saft og boka mi, og rusle inn til verdens vakreste lille jente, breie meg ut i dobbeltsenga mi og kjenne på at kroppen føles normal og i form. Ahhh, KAN man ha det bedre?? <3

 

(Skrevet torsdag 8.5)

Må bare legge til at egentlig hadde jeg så mye planer for fødselen at jeg håpet at den ville ta litt tid, så jeg fikk tid til å "nyte" den. Hehe. Men jeg rakk ikke engang å sette på musikk. Stearinlysene ble tent etter hun var ute, og massasjen, røkelsen, rusleturen osv kan vi ta til uka :D Når man først ER hjemme, så er det jo like greit at det går så fort - da blir man så mye mindre sliten etterpå! Så 3,5 time var egentlig veldig greit, det. ;)


 

På torsdag gjorde vi også en ting som jeg igrunn aldri trodde vi skulle gjøre, hehe. Vi hadde jo morkaka mi liggende i en isboks på utsiden! Så vi gravde like gjerne et hull under vårt store, private Yggdrasil (en diger ask i hagen) og begravde den. *flirer* Jeg har tenkt at dette bare er noe over-alternative og sprø folk driver med. Men så kom jeg på at vi kanskje er over gjennomsnittet alternative og muligens også litt sprø. Hihi... Vi fleipa endel da, så det ble ingen stor seremoni akkurat, men ja. Også var det jo greit å bli kvitt "greia", hehe.

Men fra spøk til revolver: morkaka er jo den som har gitt liv til vår lille prinsesse i 9 mnd og som har passet så godt på henne, så egentlig er det helt på sin plass at vi gravde den ned så den kunne fortsette å gi næring til "livets tre". <3

 

En annen ting som er koselig: hun er født 07.05.13 - en rekke av eventyrlige lykketall! :)

 

Tanker og fakta om navnet Oda Sigrid: Begge navnene er norrøne. Oda betyr rikdom og eiendom og Sigrid betyr vakker seier.

Oda er egentlig et navn vi hadde bestemt for lenge siden - kun fordi vi liker det så godt. Men så het min kjære farfar Oddvar, og Oda er en kvinnelig variant. Farfar gikk bort i fjor høst, etter at jeg hadde blitt gravid - så det er koselig å kunne ta med ham litt videre. Dessuten er Otilie en variant av Oda igjen, og den ene oldemoren min hadde Otilie som mellomnavn. Vi vurderte faktisk Oda Otilie, men vi var ikke helt fornøyd med det.

Sigrid var et navn som plutselig bare dukket opp i hodet mitt en dag, fordi jeg var på stadig leting etter et passende mellomnavn. Var med ett helt sikker på at det var det rette, både pga betydning, at det også er norrønt og så slo det meg jo plutselig at den andre oldemoren min (farfars mor) het jo Sigrid! Yey!

To stolte og sterke navn som jeg håper hun kommer til å sette stor pris på.

<3

Signatur
Skriv skademelding her!

Smakebit fra kommende album med bandet til gubben!

De heter "Images At Twilight", spiller orkestral black metal og om ikke så aaaaltfor kjempelenge kommer de med sitt storslagne debutalbum. Forventningene er skyhøye og det samme er ambisjonene - dette blir svært!

Dette er altså den aller første releasen, med videoklipp fra deres aller første og til nå eneste konsert på Gran Canaria i desember i fjor.

Skru opp lyden og hør på detta! :D

 

Mannen min er da han langhåra, brølende bassafanten her <3

https://fbcdn-sphotos-h-a.akamaihd.net/hphotos-ak-snc6/188950_500826529975608_787671184_n.jpg

 

På torsdag (11. april) spiller de sin andre konsert:

 

Jeg får DESSVERRE ikke vært der (heller) da jeg er sprekkeferdig høygravid, men jeg håper noen av dere kan ta turen for meg :)

Uansett blir det spennende og jeg gleder meg til å se video derfra i det minste.

Signatur
Skriv skademelding her!

Dagens ventilering!

Kjenner at jeg begynner å få et ekstremt behov for rolig og vennlig hverdag, hvor barna gjør som de skal og holder fred, og andre eh...gjør det samme. Det er virkelig ingen andre enn andre mødre som kan forstå hvordan det er å nærme seg fødsel(!); både hvor tungt og fysisk krevende det er, og hvor mye psykisk press det er. Da snakker jeg ikke om å grue seg til fødsel osv (for det gjør hvertfall ikke jeg), men det faktum at man har en hørende og følende person i magen. En høygravid mor føler et sterkt ansvar for at hun skal skape en trygg, rolig atmosfære for at babyen i magen skal føle seg trygg og elsket. Det blir da et ekstra stort stress dersom det blir mye ståk, krangling eller andre negative impulser - både ting babyen kan høre og føle. Babyen i magen kjenner faktisk når mor er stresset eller urolig. Og hvis mor ER det, så blir det ekstra ille - dobbelt opp. See??

Så, en liten oppfordring til dere rundt meg disse siste få ukene: vær så snill og gi meg den roen, tryggheten og positiviteten jeg trenger - og tenk litt over hvor fokuset ligger. Jeg har ikke tid eller energi til bagateller, konflikter og negative vibber.

Nemlig.
Signatur
Skriv skademelding her!

En kjapp en

Nææææhææi, ikke sånn kjapp en da, duuuu assa. *ehem*

Ville bare komme med en kjapp oppdatering, nemlig!

 

Hest

Veterinæren har vært her igjen i dag. Denne gang for å raspe tenna til Odin altså, som vi utsatte sist pga komplikasjonen som oppsto ved kastrasjonen forrige uke. Han hadde veldig skarpe tannspisser og sår inni kinna sine, stakkar, så det var på tide. Dette er noe som må gjøres på hester innimellom, og så ofte som et par-tre ganger i året på unghester. Veterinæren sjekket også såret hans og rektaliserte ham (stappa armen oppi bak...) for å sjekke at det ikke var noe mer krøs (bukhinnefolder osv) på vei ned i sædstrengen. Alt så heldigvis fint ut! Bortsett fra ganske stor hevelse siden han har stått inne de siste dagene. Så han fikk lov til å komme ut :D Yey! Og skal longeres/traves hele uka, så hevelsen går ned og såret holdes åpent - det skal gro innenfra og ut for å unngå infeksjon. Og med all den innestengte energien blir nok det bra. Han var rimelig gira på gåturen vår i morges.

 

Og annet

I dag har jeg kjøpt mer antibiotika til Odin og tror du ikke de hadde hjemmefødselspakker på det apoteket jeg var på! Det var helt knall, for det er visst ikke så lett å få tak i overalt. Også har jeg kjøpt nyfødt-bleier hihi... Magen er stooooor og stinn og strammer og klemmer og er egentlig veldig upraktisk, og jeg gleder meg veldig til å få ungen uuuuuuut :D Da hjelper det litt å handle slike ting...

 

Jah, det var den kjappe oppdateringa. Dagens to viktige begivenheter lism.

 




Signatur
Skriv skademelding her!

Offisielt høygravid og utålmodig.

I forrige uke nådde jeg milepælen: 40 dager igjen til termin og dermed høygravid!

Så da er det vel på tide med en aldri så liten svangerskapsoppdatering. Og jeg lovte bilder ;)

 



 

Uke: Eh, jeg er litt i surr. Tror jeg er 35+2. Er glad det er april, for jeg KAN føde alt i april - er innenfor termin fra 20. april (to uker før og to uker etter 6. mai...) :D

Aktivitet: Ja, heldigvis hehe. Men ikke like store og voldsomme bevegelser for tidligere. Nå er det mer "dytting" :) Også ligger hun med hodet ned og trykker nedover og skrur hodet ned i bekkenet. Dette er ikke videre godt, men jaja.

Kynnere: Jepp, ganske mye - særlig de dagene jeg har stresset mye eller har gått mye med syk hest. Iblant blir magen så hard at jeg kjenner det helt opp i halsen, blir tungt å puste og sånn. Herlig.

Ødem/vann i kroppen: Heldigvis ikke så veldig masse, men litt i føttene og litt mer i henda. Verst om kvelden og natta.

Vektøkning: Tror jeg har gått opp rundt 13 kg. Men jeg veier meg ikke, så det er bare gjetting hehe. Veier meg jo hos jordmor da.

Strekkmerker: Nei. Jeg trodde jeg hadde fått et bittelite et, men jeg finner det ikke igjen :P

 

Ikke trynepresentabel i dag.

 

Andre plager: Kriblete hender, halsbrann innimellom, masse raping, nattlige tisseturer og litt lite søvn generelt... Og bekkenvondt. Så....alt det typiske, vel?

Utålmodig: Nja, begynner å bli litt utålmodig. Eller, mer at jeg gleder meg til å hilse på lille Oda. Og gleder meg til fødselen. Og ikke minst til å få igjen kroppen min, ikke være så tung og upraktisk, kunne kle meg i normale klær og drive med hestene mine.

Humør: Litt påvirket fordi jeg blir fortere sliten, men ellers normalt.

Mat/sult: Fremdeles veldig sukkerfølsom - takler ikke for mye søtt. Behov for sunn mat. Men ikke kjempesulten eller no sånt. Spiser ganske normalt :) Også har jeg cravings for Gaviscon tyggetabletter mot halsbrann......uh...

Barnerom/utstyr: Det eneste vi mangler nå er utstyr til fødselen. Må på apoteket en tur. Også må jeg pakke sykehusbag i tilfelle vi ikke får føde hjemme som planlagt.

Fødsel: Hjemmefødsel altså. Det blir så digg! Gleder meg veldig. Deilig å slippe og dra på sykehus... Har skrevet et eget innlegg om dette: her.

 



Rimelig stinn i påsan ;)

Og ikke vet jeg hvorfor nattbordlampa ligger nede for telling.

 

Signatur
Skriv skademelding her!

Og så kom det krøs.

Uflaks, sa Severin Suveren.

Ja, for i dag kom det nemlig krøs ut av kastrasjonssåret til Odin (hingsten min som ble kastrert på tirsdag). *panneklask*

Krøs er altså "fettholdige bukhinnefolder, som forbinder tarmen med bakre bukvegg", ifølge Wikipedia. Og er IKKE ting man vil skal renne ut av kroppen. Dette er en uvanlig komplikasjon, men det kan jo skje... Kjipe greier.

Veterinæren kom, dopet ham litt og klipte vekk slintrefaenskapen. Undersøkte såret og rektalt, men det var ikke noe mer å finne eller gjøre. Så nå skal han ha bokshvile i en uke - med to gåturer daglig. Så får vi bare krysse fingrene for at det ikke kommer ut noe mer, som tarmer osv, og at han er helt bra igjen om et par uker.

Ingen bilder i dag altså, bare en kort oppdatering.

Skulle liksom ta magebilder og lage et koselig innlegg i dag jeg, men det får bli i morgen... *sukk*

Signatur
Skriv skademelding her!

Jævla by-slagg! (Innbrudd i bilen!)

Unnskyld språket altså - men det er som jeg har sagt hele livet: Oslo er IKKE et ålreit sted å være. Selvfølgelig er sikkert flesteparten av oslo-beboere helt normale, snille mennesker, men det finnes også ufattelig mye SLAGG i den byen!

Mannen min skulle til Oslo i dag for noe musikk-greier (spiller i band osv), og så ringer han meg etterhvert og sier at det har vært innbrudd i bilen. En drittstøvel har knust ei rute i bilen og stjålet sekken hans - han var bare borte fra bilen i noen minutter. Så fiiiiiiint!

Så jeg måtte ringe og sperre bankkortet mitt, som lå i lommeboka hans - i sekken. Der lå også selvfølgelig førerkort, så han måtte ordne midlertidig førerkort samtidig som han anmeldte saken hos politiet. I sekken var også kameraet hans, Inferno-billett og en haug andre ting - han er sånn som alltid har stappfull sekk med seg... Dritt altså!

Jeg liker virkelig ikke byer! Og særlig ikke Oslo - farken for et høl.

 




Signatur
Skriv skademelding her!

Gårsdagens hestelemlesting (obs: ekle bilder)

Aaaaaltså, hingsten min ble kastrert i går.

Har grubla voldsomt på dette i et par år, men har kommet frem til at jeg verken har tid, penger eller ork til å dra på utstillinger med alle de forberedelsene som kreves. Samt at det innebærer endel ekstra tiltak/arbeid å ha en avlshingst, noe som eeeegentlig var drømmen, men... Jeg tror vi både ville syntes det hadde vært mye styr og at vi ville fått veldig lite igjen for strevet. Hobbyavl er ikke akkurat noe å tjene penger på... Vi er usikre på om han ville gått gjennom "kårings-nåløyet" også, for han er ganske lav i tillegg til at han er etter en hingst som har ganske mange avkom. Altså ganske små sjanser for å kunne brukes i avl uansett.

Dessuten ønsker vi å kunne bruke hestene våre masse, dra på kurs, stevner osv uten alt det ekstra maset det innebærer å ha med seg hingst. For selv om Odin alltid har vært en rolig og medgjørlig hingst, så får bare ordet "hingst" folk til å stresse og kanskje man ikke får ta med hesten i det hele tatt. Det er også helt umulig å få satt voksne hingster på sommerbeite, noe som både to- og firbeinte har godt av en gang iblant. Og selv om han nesten alltid er rolig og koselig, så vil det jo utvilsomt stabilisere gemyttet hans. Dette kan være greit mtp innridning osv.

Jeg mener at alle dyr (tenker på spesielt hest, hund og katt) bør kastreres hvis de ikke skal avles på - de har ikke godt av å være produktive, men ikke få lov til å "gjøre det". Det er igrunn litt dårlig gjort.

Så - valget ble tatt og nå er det gjort. Det føltes litt rart i går, men jeg angrer ikke og nå er det godt å tenke på at jeg har to vallaker :)

 

Her er altså bildene fra gårsdagens (såvidt) stående kastrasjon.

 

En rimelig omtåket Odin. Det var såvidt han greide å holde seg på beina, så groggy var han :) Heldigvis. Han hadde massevis av lokalbedøvelse også da, selvsagt. Legg merke til svetten på gulvet - de får en sånn merkelig "punktsvetting" under slike inngrep. Han led jo ikke, men det er en påkjenning på kroppen likevel. Det var som å skru på en hel del pittesmå kraner på kroppen hans som det bare piplet svette fra - snodig :)



Mmmmja. Ett stk ballestein.





Det oppsto en liten komplikasjon da; han slapp ned magen såpass at det kom ut litt magefett som måtte skjæres vekk. Men det gikk fint - ikke noe værre enn at jeg må følge med litt ekstra og at han får antibiotika i tillegg til smertestillende. Også skulle vi egentlig raspe tenner, men veterinæren ville ikke at han skulle være bedøvet mer enn nødvendig, så vi tar det etter påske.

Det som ligger på gulvet der er altså den ene ballesteinen, og ikke innvoller...



Juveler i trillebår. Jumjum.



Her har Odin fått oppvåkningssprøyte og kommet på boksen sin. Som hestefjes flest så kastet han seg over høyet sitt som om ingenting hadde skjedd ^^.

Jarl (linseluset til venstre der) fikk microchip med en diiiiiiiger sprøyte og ble tatt hårprøve på. Skal sende inn registreringspapirer osv for å få hestepass til ham, nemlig. Men det gikk helt fint.





Vesleponnis har dessuten fått beskjed om å slanke seg, for han er feit. Mja, jeg kan være enig i det. Så, ikke noe mer kraftfór på deg, lille mann :)

Her er han moralsk støtte til Odin som måtte tilbringe gårsdagen i stallen.


 

I dag går Odin i sykepaddock, jeg har gått en liten tur med ham, tatt tempen og gitt ham medisiner. Litt arbeid et par uker, så skal han være som ny. Ny vallak! :)

Han er i godt humør, spiser bra og har det fint, heldigvis. Får håpe det holder seg slik.

 

Signatur
Skriv skademelding her!
Les mer i arkivet » Juni 2016 » Mai 2016 » Desember 2015

Eva a.k.a. Vikinghuldra

33, Ski

En mamma med tre små, mann, hund og to hester. Brenner for miljøvern, andre samfunnproblemer som barnevern, rasisme og dyrevern (og annen urett), tradisjoner og kosthold, tilknytningsomsorg/attachment parenting, selvforsynthet, småbruksplaner, hest, data, bøker, musikk, håndarbeid og diverse hobbyer, vikingtid/middelalder...og endel mer ;)

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentar

Lenker



bilde


bloglovin
hits